Det andre kaster, spiser de på denne festivalen

Flere titalls musikkfestivaler arrangeres i Norge hvert år, og de blir av mange sett på som miljøverstinger. Pstereofestivalen i Trondheim produserer rundt 26 tonn søppel på tre dager. Øyafestivalen i Oslo sitter igjen med tre tonn plastavfall på en uke. Nå tar flere av festivalene grep og kaster seg på miljøbølgen.

Publikum plukker søppel

– Blant annet serverer vi all maten med fat og bestikk som er laget av hvetekli. Det kan hives rett i kompost. Vi skal kompostere det på stedet sånn at det blir til jord igjen. Det er faktisk spiselig, forteller festivalsjef hos Stokkøyafestivalen, Thomas Ryjord.

Målet er å sikre at det ikke havner plast i havet og nærområdet under festivalen. De ønsker å redusere bruken av forbruksplast med hele 75 prosent, og å bidra til å drive fram positive endringer. Dette gjør de blant annet ved å låne ut brukte regnjakker gratis, og å oppfordre folk til å plukke søppel.

Festivalen arrangeres for første gang i helga. En liten festival med 1500 publikummere. Dette gjør det enklere å prøve ut nye løsninger enn på en større festivalarena.

– Vi ønsker å være en festival som har et stort miljøfokus. Ikke bare på vårt eget avtrykk, men også på å bidra til å tenke ut nye løsninger, sier Ryjord.

Høye kostnader

Buktafestivalen i Tromsø har i flere år brukt glass laget av PLA (journ. anm. komposterbar plast laget av blant annet mais), og håper på et plastfritt publikumsområde fra i år av. Festivalsjef Marianne Saus, forteller at utgiftene spiller en rolle for hvor mye hver enkelt festival klarer å gjøre.

– Kostnadene har ganske mye å si for arrangørene generelt, og man må tenke på at man skal ha en festival til neste år også. Dessverre så er noen av disse materialene, som PLA, en god del dyrere. Derfor er det viktig at vi får flere med slik at etterspørselen blir større, og prisen går ned.

Ikke lønnsomt for miljøet

Mens komposteringen av Buktafestivalens PLA-glass skjer kun et par mil unna festivalområdet, skaper det problemer for andre aktører.

– Vi har gått bort ifra maisglassene fordi det totale miljøregnskapet ikke ble bra nok på det området. Mottakene til komposterbare glass ligger ikke i nærheten av der man bruker glassene. Det fører til at de må transporteres ganske langt, sier Bård Flikke, festivalsjef hos Pstereo.

Vanskelig å håndtere

Øyafestivalen bruker 350 000-400 000 glass på en uke. Festivalen byttet ut plastglassene med PLA-glass i fjor, men fant fort ut at å få de kompostert var mer komplisert enn først antatt.

– Vi opplevde at ingen kunne ta imot og håndtere avfallet, forteller mat- og miljøsjef, Cathrine Røsseland. De har nettopp funnet et selskap som kan ta imot det og forhåpentligvis kompostere det i år.

Miljøgevinsten er ikke enkel å måle, men budskapet er klart:

– For oss så er det viktig å si at vi har et ansvar for de tingene vi bruker og kjøper, og at hva som skjer med det etterpå er faktisk også vårt ansvar.