Hopp til innhold

Nei til krav fra forskere: Vil ikke foreslå maksgrense for plast

Klima- og miljøministeren har mer tro på andre tiltak når FN skal lage avtale mot plastforurensing.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på søppelplass i Nairobi

30. MAI STARTER FORHANDLINGER OM PLASTAVTALE: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) var president for FNs femte miljøforsamling i Nairobi i februar. Der ble de enige om å lage en forpliktende avtale.

Foto: Eivind Molde / NRK

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Om mindre enn en måned skal landene i FN starte arbeidet med en historisk traktat. Verden skal bli enige om en bindende avtale for å stoppe plastforsøplinga av planeten vår.

Håpet er at verdens land kan skrive under på en traktat i slutten av 2024.

Nylig gikk en internasjonal ekspertgruppe ut med et åpent brev til verdens nasjoner der de krever et tak på produksjonen av ny plast.

Forskerne mener dette er det eneste som vil nytte mot den økende forurensinga.

Alle andre tiltak vil ikke være nok, mener de.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) skriver til NRK at han er enig i at drastiske tiltak må til for å redusere den samlede bruken av plast.

Men Norge vil likevel ikke jobbe for et produksjonstak når FN-forhandlingene starter.

– Vi jobber for felles forpliktelser om å redusere etterspørselen etter plast. På den måten vil produksjonen også reduseres, skriver Barth Eide i en e-post til NRK.

Plastsøppel i Flatanger

Plastsøppel samlet opp på holmer og skjær i Flatanger i Trøndelag.

Foto: Privat

Satser på gjenvinning

Klima- og miljøministeren mener plasten vi bruker må være bærekraftig. Den må derfor må produseres på en måte som gjør det mulig å resirkulere den.

Espen Barth Eide peker på at det blir viktig å lage avfallssystemer som greier å samle opp plasten.

Det blir ingen liten oppgave for verdenssamfunnet. I dag er situasjonen at under 10 prosent av plasten i verden gjenvinnes.

Et annet faktum som bekymrer forskerne, er at plastproduksjon øker i et voldsomt tempo.

Dersom ikke noe gjøres, vil produksjonen av plast være dobbelt så stor om bare 20 år.

Kilde: FN-rapporten «From pollution to solution».

Plastindustrien vil ha avtale

Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri organiserer nærmere 200 bedrifter i plastbransjen i Norge.

Cecile R-F Skarning

Cecile R-F Skarning er fagansvarlig for plast i Norsk Industri.

Foto: Privat

Fagsjef Cecile R-F Skarning koordinerer Norsk Industris arbeid med plast. Hun forteller at organisasjonen støtter en internasjonal avtale mot plastforurensing.

Norsk industri ser behovet for både mindre forsøpling, mer miljøvennlig produksjon og økt resirkulering av plasten.

Men Skarning mener samtidig at plast er et materiale med fantastiske egenskaper, som det er vanskelig å erstatte.

Hun nevner blant annet at plastemballasje øker holdbarheten til mye mat. Dermed forhindrer plast at mat ødelegges og må kastes.

Hun er ikke enig i kravet om å sette et tak for hvor mye ny plast som kan produseres. Skarning mener forslaget er komplisert og neppe gjennomførbart i praksis.

Det er vanskelig å se for seg at det skal sitte FN-delegater å beslutte produksjonsgrenser for plast i ulike land og for ulike plastmaterialer til forskjellige bruksområder.

Cecilie R-F Skarning

Mener plastbedriftene bør forplikte seg

Cecilie Skarning sier industrien vil akseptere nye krav til miljøvennlig design av plast og plastemballasje, slik at den blir lettere å gjenvinne.

Hun tar også til orde for en slags substitusjonsplikt. Det betyr at plastbransjen må lete etter gode alternativer for å redusere bruken av engangsplast.

De som omsetter plasten forplikter seg da til å vurdere hvilke løsninger og materialer som gir lavest miljøbelastning.

Så må bedriftene deretter velge løsningen som er best for miljøet, om dette ikke gir vesentlig ulempe.

Juice i engangseballasje

I fjor sommer ble det forbudt å selge flere typer engangsplast i EU og Norge. Kopper, sugerør og bestikk i plast finnes ikke lenger i butikkene.

Foto: Colourbox

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier mye av plasten som allerede forsøpler kloden er «eierløs» i den forstand at det er vanskelig å si hvem som har vært den ansvarlige for utslippet.

«Forurenser betaler»-prinsippet» er et grunnleggende prinsipp som må legges til grunn.

Espen Barth Eide

Barth Eide er klar på at næringslivet og privat sektor må ansvarliggjøres når den internasjonale plastavtalen kommer på plass.

Les også: Enige om global plastavtale: – Historisk øyeblikk

Søppelplukker i Nairobi
Søppelplukker i Nairobi

Les også: Plast slipper ut mer gift enn vi har trodd

Lite barn drikker vann fra flaske. Vannet er fullt av plast.
Lite barn drikker vann fra flaske. Vannet er fullt av plast.