Spilte alltid med gutta, men kunne aldri drømme de samme drømmene

Under en cupkamp på Lerkendal i 2010, satt Cesilie Andreassen på tribunen sammen med fotballaget sitt.

Da var hun 14 år gammel, og den eneste jenta på guttelaget.

I ettertid har Andreassen reflektert over denne opplevelsen. Det var stas å være på kamp, men som jente var hun den gang i en annerledes og ganske sårbar posisjon.

– De eneste som kunne drømme om å spille på Lerkendal, var guttene. Jenter kunne ikke den gang ha den samme drømmen. Jeg tenkte ikke så mye over det som liten, men i dag føles tanken absurd. Hvis man tenker lenge nok på det, gjør det faktisk litt vondt, sier hun.

Men selv om jenta fra Svolvær aldri turte å drømme om Lerkendal, er det nettopp der hun selv skal spille seriekamp om ei uke. For Rosenborgs kvinnelag.

Jenta som benket guttene

Cesilie Andreassen var fem år gammel da hun startet med fotball. Den gang var de tre jenter og resten gutter.

Men etter noen uker var det kun Cesilie og guttene igjen ute på gressmatta.

Og slik fortsatte det i mange år.

– Det var først da vi ble 13 år at andre jenter i klassen startet med fotball. Det var gøy det, men guttene var jo mye flinkere, så jeg fortsatte sammen med dem, sier 25-åringen til NRK.

I ettertid har hun hørt at det var en del foreldre som reagerte på dette.

– De syntes kanskje ikke det var så kult at deres gutt måtte sitte på benken, mens jeg som jente, fikk spilletid.

Nå ønsker hun, sammen med lagvenninner, å sette kvinnefotball i Norge på kartet. At jenter som vokser opp i dag, skal få de samme mulighetene til å drømme som gutter har.

Et av tiltakene skjer nå i helga. Da møter Rosenborg Brann til kamp på Lerkendal. Sammen har de et mål om å fylle tribunene og sette ny rekord.

Og dessverre skal det skal ikke mye til for å slå tilskuerrekorden i Toppserien.

Engasjerer som aldri før – men ikke i Norge

I år satte Barcelona verdensrekord da de møtte Real Madrid i mesterligaen: Over 90.000 stilte opp på kampen mellom kvinnelagene.

I Skandinavia er rekorden på 18.537 tilskuere. Den ble satt under et oppgjør mellom Hammarby og AIK i damallsvenskan i fjor.

Før helga var den norske tilskuerrekorden i Toppserien på 3541.

Men også Brann sitt kvinnelag har gjort en innsats for å tiltrekke seg flere publikummere. Mot Vålerenga søndag klarte de å knuse den norske rekorden med 10.500 tilskuere.

Dette er dog langt fra det normale snittet på kamper i Toppserien.

Med andre ord: kvinnefotball engasjerer som aldri før – men i Norge sliter vi.

Arve Hjelseth er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Han tror noe av svaret ligger i at Norge kom for sent i gang.

Hjelseth sier man i Norge så potensialet i kvinnefotballen mye senere enn man gjorde i en rekke andre land.

– Så sent som i 2017 ble en potensiell sponsor advart av folk i Norges Fotballforbund mot å gå inn og sponse Toppserien, for der var det ikke noe potensial. Da var Ada Hegerberg allerede blant verdens beste spillere.

Hjelseth mener kvinnefotball i Norge er på rett veg, men at det ennå vil ta tid å skape et større engasjement.

Mener lagene har gjort noe lurt

Det har oppstått en gradvis økende interesse for kvinnelig klubbfotball. Dette har å gjøre med at klubbene kommer tettere på folks bevissthet og kan «representere» byen og stedet i større grad enn før, forklarer førsteamanuensen.

– Jeg tror det har vært viktig at stadig flere klubber bærer navnene til kjente klubber som Vålerenga og Lillestrøm, og senere Rosenborg og Brann. Flere relaterer seg til disse klubbene.

For fem år siden ville jeg sagt at mye var feil, men de siste årene har det skjedd mye positivt, fortsetter Hjelseth.

Som en engangshendelse tror han det vil være mulig å fylle Lerkendal for RBKs kvinnelag, men å skape varig endring er noe annet.

– Det er nok mange år til norsk kvinnefotball har 5000 tilskuere i snitt. I prinsippet er det mulig å tenke seg at det kan bli mer populært enn herrefotball, slik tilfellet har vært i håndball. Men da må landslaget for eksempel prestere bedre. Det ligger nok veldig langt fram i tid, sier Hjelseth.

En tid for å skape drømmer

For Cesilie Andreassen handler det først og fremst om å prøve og snu situasjonen til noe positivt. Da bør man starte med likestilling.

Hun håper helgas kamp på Lerkendal vil utgjøre en forskjell.

– Da kan vi vise at det er like muligheter for både gutter og jenter. Man skal kunne komme hit som 12-åring, uansett kjønn, å se ned på denne banen å tenke at her kan jeg også spille.

– Alle skal kunne ha en drøm om noe stort. Dette var dessverre ikke en mulighet vi fikk som barn, men nå kan vi kanskje gi andre slike drømmer. Det er stort, sier RBK-spilleren.