Bygger ut «ren» kraft med «skitten» aluminium

Vindkraftutbyggere får kritikk for å tenke mer på pris enn på miljøet når de bygger nye kraftlinjer.

Kraftlinjer som er satt opp i forbindelse med Geitfjellet vindkraftverk

I forbindelse med vindkraftverket på Geitfjellet i Orkland i Trøndelag er det bygd kraftledninger som frakter strømmen ut. Linjene er produsert i India.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

01.03: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Statnett har fått bygget nye kraftlinjer fra Geitfjellet vindkraftverk. Dette er feil, da det er en annen utbygger som står bak prosjektet. Vi siterte også kommunikasjonsdirektør Henrik Glette feil i saken. Vi beklager dette.

På toppen av Geitfjellet, ute på kysten av Trøndelag, står 43 vindturbiner og produserer fornybar energi.

Kraftselskapene er opptatt av å trekke fram vindkraftverkene som en del av løsningen for å kutte verdens klimautslipp.

Klimaversting fra India

Men de får kritikk for å ikke være like opptatt av klimaet når kraftlinjene som frakter strømmen bort skal bygges.

Kritikken kommer blant annet fra norske Norcable.

De produserer strømkabler med aluminium som kan brukes i det norske kraftnettet. Men de har flere ganger tapt anbud fordi de ligger høyere i pris enn kabler lagd i India.

– Når man importerer denne typen varer fra India, så importerer man egentlig ganske mye kullkraft fra India også, sier daglig leder, Bengt Haugland.

Aluminium fra India og Bahrain regnes blant klimaverstingene. Siden man bruker kullkraft, gass og olje i produksjon er klimaavtrykket 4 til 6 ganger høyere enn norsk aluminium produsert på vannkraft.

Vindturbin på Geitfjellet i Trøndelag

Vindturbinene på Geitfjellet i Trøndelag produserer ren energi. Men kraftlinjene som går fra kraftverket får kritikk for å ikke være like ren.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Flere anlegg

Linjene til vindkraftanlegget på Stokkfjellet i Selbu er produsert i India. Det opplyser firmaet som la dem, Linjepartner AS.

– I de prosjektene vi har hatt, er det veldig ofte leveranser fra India. Det er stort sett det vi har brukt rundt omkring i de linjene vi har lagt i Norge de siste årene, sier daglig leder Stig Myhr i Linjepartner AS.

På Geitfjellet er Statkraft byggherre. De har valgt indiske linjer her og på sine fem andre vindkraftanlegg. De ser ikke noe stort klimaproblem i valget.

– Geitfjellet er en betydelig kraftprodusent. Med sin produksjon vil det redusere CO2-utslippene med nært 7 millioner tonn i Europa. Da blir CO2-utslippene knyttet til byggingen kanskje opp på 1-2 prosent av det, sier kommunikasjonsansvarlig Geir Fuglseth i Statkraft til NRK.

Strengere i Europa

Ved Hydro Karmøy produserer de i snitt 75.000 tonn med aluminiumsruller i året. Mye av det brukes av europeiske kraftutbyggere.

– Det er nok fordi det europeiske markedet stiller høyere krav til klimafotavtrykket, sier Haugland i Norcable.

Norcable opplever at europeiske kraftselskaper etterspør luftlinjer med langt mindre klimaavtrykk enn indiske. Han etterspør mer bevissthet også i Norge:

– Jeg synes vel ikke vi helt lever opp til festtalene våre. Det er litt synd, sier han

Henrik Glette, infosjef, Statnett

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, sier de har jobbet med å få ned CO2-avtrykket fra linjenettet de bygger.

Foto: Roald Marker / NRK

Statnett stiller strengere krav

Statnett er operatør for og hovedeier av transmisjonsnettet i Norge. Dette er hovednettet av overføringslinjer for transport av elektrisk kraft.

Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette opplyser at de tidligere har importert strømkabler produsert i Bahrain og Tyrkia. Etter 2019 satte de klarere krav til CO2-avtrykket i linjenettet de nå bygger.

– Vi trenger etterprøvbarhet i disse systemene, på hele prosessen. Her snakker vi lange prosesser, fra produksjon av metall til tvinning av liner, til transport opp til oss, forklarer Glette til NRK.

– Her er det en etterprøvbarhet som må jobbes med, og som må på plass. Der er vi godt på vei nå. Det var vi ikke før 2019, legger han til.

– Det blir bedre, og vi skal bli enda bedre og enda tydeligere på de kravene, sier Glette.

01.03.: Saken er oppdatert med opplysninger og kommentarer fra Linjepartner AS og Statkraft om bruken av kabler fra India, og med Statnett om kabler fra Bahrain og Tyrkia. Artikkelen er også endret for å få frem at kritikken mot å bruke kabler produsert med høyt CO2-avtrykk rettes mot flere utbyggere.