Bygger over én mil med doble gjerder – øker overvåkingen ved kampflybase

– Det var bedre før, det var mindre, men sånn er det jo da, når basen kommer hit, sier Per Thomas Davidsen Sandaker.

For innbyggerne rundt den nye kampflybasen har det vært en gradvis forvandling av lokalmiljøet siden kampflybasevedtaket ble gjort av Stortinget i 2012.

Nå er snart én mil med doble gjerder satt opp rundt det militære området. Det er bygd store voller, og ofte kan man se bevæpnet vakthold. Slik har det ikke vært tidligere.

– Systemet som settes opp her nå handler om å ivareta de verdiene vi har på basen. Kampfly, luftvern og andre kapasiteter som befinner seg her, sier fungerende basesjef, Michael Bottenvik-Hartmann.

Totalt investeres det ti milliarder kroner i den nye kampflybasen.

Han kaller oppbygningen et rent, nasjonalt sikringsprosjekt.

– Dette er et rent nasjonalt sikringsprosess. Er for å beskytte alle verdier. Det vi bygger nå, bygger vi i henhold til krav som stilles i norsk lov med forskrifter, sier Bottenvik-Hartmann.

En mast i sentrum

Gjerdet er en ting – økt overvåking er noe annet.

Samtidig med at gjerdet kommer opp, monteres kameraovervåkning og sensorer rundt hele basen.

Også inne på basen er det økte sikkerhetskrav, blant annet til biltypen Tesla.

Forsvaret har i tillegg installert en stor mast ved bebyggelsen på Ørlandet. I den er det montert utstyr som overvåker basen, inkludert det Forsvaret kaller «ytre perimeter».

– Har du forståelse for at folk kan føle seg overvåket?

– Helt klart. Der må vi åpenbart være mye flinkere til å kommunisere hvordan og hva og hvorfor vi gjør det vi gjør. Der har vi en vei å gå når disse spørsmålene dukker opp, sier Bottenvik-Hartmann.

Forsvaret understreker at utstyret ikke brukes til overvåking av sivile.

– Primært er disse systemene satt opp for å overvåke stasjonens umiddelbare nærhet og i forhold til eventuelle inntrengingsforsøk. Og er koblet opp imot varslingssystemet og utrykningsstyrker som vil reagere og se nærmere på eventuelle forhold som ikke er normale, sier Bottenvik-Hartmann.

Skal gi fortrinn i krigstid

Etter planen skal gjerdet være ferdig i løpet av 2021. Arbeidet har pågått i flere år. Forsvarsbygg står for utføringen.

– Det er et omfattende tiltak og det har tatt sin tid, men det har gått veldig bra. Forsvaret stiller sine krav til anlegget. Kravene vil variere fra plass til plass i landet. I dag er det ikke så mange andre steder som har slike sikkerhetskrav, men det vil komme også flere steder, sier programdirektør i Forsvarsbygg Kampflybase, Olaf Dobloug.

Bottenvik-Hartmann understreker at denne oppbygningen ikke handler bare om sikkerhetstiltak i fredstid. Den skal også gi landet en fordel hvis det skulle bli krig.

– Samtidig så er ikke bare dette her for å sikre oss i fredstid. Dette er også et tiltak som iverksettes for å sikre oss i en eventuell beredskapshevning også. Så det har en funksjon gjennom hele potensielle konfliktspekteret, sier Bottenvik-Hartmann.

Kunne vært verre

Målet er at vakter skal kunne erstattes av elektroniske systemer.

Drosjesjåfør Anita Schjølberg ser på det hele som en naturlig konsekvens av at Ørland kommune selv har sagt ja til å få kampflybasen hit.

– Det er klart det er store forandringer. Men vi ser at det skjer mye på Ørlandet i forbindelse med basen, og det er positivt mener jeg da, sier Schjølberg.

– Gjerdet i seg selv er i og for seg greit nok, det må jo til, det er litt synd på et vis. Det blir avgrenset med utsyn, syns jeg. Hadde antenna overvåket bare rundt flybasen hadde det vært en ting, men den er ganske høyt oppe, sier Per Thomas Davidsen Sandaker.

– Føler du at storebror ser deg?

– Nja. På en måte, men det går greit egentlig. Det er en konsekvens av å ha flybasen her. I det daglige bryr jeg meg egentlig ikke så mye, en blir vant til det. Det er enten det eller at det ikke hadde vært noe av flybasen. Da forsvinner arbeidsplasser. Det er en stille aksept, sier Davidsen Sandaker.

– Det som skjer her nå kan oppleves veldig inngripende for dem som har vært vant til andre løsninger over lang tid. Samtidig kunne dette vært enda mer inngripende med for eksempel murer i stedet for gjerder, sier Bottenvik-Hartmann.