Denne vil ikke ungdommen ha

Når du går opp trappen til Husfliden i Trondheim er trønderbunaden det første du ser. Men damebunaden på utstillingsdukken er verken blå, rød eller grønn. Den er svart.

– Noen blir jo litt forundret og lurer på hvilken bunad det er, sier Torild Stavnes ved Husfliden i Trondheim.

For tre år siden bestemte damene i butikken seg for å lage en svart variant av trønderbunaden.

– Vi visste at det fantes svarte bunader i Trøndelag i gamle dager, og vi fikk lyst til å lage en svart trønderbunad. I 1940 var stoffet og garnet litt annerledes, men vi har prøvd å få den så lik som mulig, sier Stavnes.

• Les: Trønderbunader sys i Estland

Får mange spørsmål

Syersken Hilde Rian har aldri hatt bunad før, men da hun så den svarte trønderbunaden måtte hun sy den til seg selv.

– Jeg syntes den var så fantastisk fin at jeg måtte sy den med en gang. Det var noe annerledes med den. Personlig har jeg aldri likt den blå trønderbunaden, men den svarte likte jeg med en gang.

Da hun hadde den på seg 17. mai i fjor fikk hun mange spørsmål.

– Mange lurer på hvilken bunad det er. Det er ikke alle som ser at det er trønderbunaden.

• Les: Nå skal også bikkja ha bunad
• Les: Menn vil ha bunad til fest

– Litt hard for konfirmantene

De fleste som velger den svarte bunaden er godt voksne kvinner.

– Jentene som skal konfirmere seg er så fine og myke i huden. Jeg tror den svarte trønderbunaden blir for hard for dem.

Ifølge Stavnes er det fortsatt den blå bunaden som er mest populær.

– Kan den svarte bli like populær?

– Det er vanskelig å si. Det blir spennende å se. Noen synes den er kjempefin, mens andre er mer skeptiske. Kanskje fordi det er så nytt og uvant.

• Les: – Gamle gardiner blir ny bunad

– Fint å ta opp det gamle

Tekstilhistoriker Jon Fredrik Skauge forteller at trønderbunaden ble skapt av tre håndarbeidslærlinger tidlig på 1920-tallet.

– Da hadde man bunader med ulike fargesammensetninger og mønstre. Det var mer mangfold. På 1950 og -60-tallet ble trønderbunaden standardisert i de tre fargene rødt, blått og grønt, sier Skauge.

Skauge, som tidligere satt i Bunad- og folkedraktrådet ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, synes det er flott at vi får mer mangfold igjen.

– På 1920-tallet hadde man for eksempel Gloriagarn som var blankere. Dette forsvant da bunadene ble standardisert, men er nå tilbake og det er fint.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Forvirring i begrepsbruk

Ifølge Skauge har vi ikke lover og regler for bunader og drakter i dag.

– Det var mer regler på 1950-tallet. I dag har vi et institutt som gir råd til de som lager bunader. Det kan være anbefalinger om kvalitet og hva som ligner mest på gamle bunader. Det er ikke galt å ta opp gamle varianter.

Han sier det har oppstått litt forvirring i begrepsbruken og skillet mellom bunad og festdrakt.

– Det er et sprang mellom de som ønsker å kopiere en gammel bunad og holde seg til historien og de som vil lage en festdrakt. Det viktigste er at folk forstår hva de kjøper.