Harald Isaksen (76) løfter vekter på trenigsrommet i Breivikbotn i Hasvik
Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Kampen mot dødsstatistikken

På en øy ytterst i det nordnorske havgapet lever menn åtte år kortere enn i resten av landet. Det er 1975-nivå. Men nå er noe i ferd med å skje.

– Bare og bare …

Raymond Sæther (35) godtar ikke premisset i spørsmålet: Hvorfor lever hasvikmenn bare til de er 71,7?

– Er ikke det nok?! supplerer Jann-Arne Pettersen (41), blåser opp kinnene og puster ut med en tilgjort utmattet mine.

Jann-Arne Pettersen spiser lunsj sammen med kollegaene Sten Erik Guttormsen (t.v.) og Tor Viggo Olsen på Nordnorsk Smolt i Hasvik.

Jann-Arne Pettersen nyter lunsj-kaffen med kollegaene Sten Eirik Guttormsen (t.v.) og Tor Viggo Olsen.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Galgenhumoren smitter på pauserommet til fiskeribedriften Nordnorsk Smolt. Her ute, i finnmarkskommunen Hasvik på spektakulære Sørøya, er den forventede levealderen lavest i landet for menn.

Det har den vært i årevis: 69,6 (2015), 69,3 (2016), 69,8 (2017) og 69,9 (2018) – med en markant økning til 71,7 år ved siste måling i 2019.

Små forhold

Dødelighetstallet for menn er omdiskutert på øya. For mens kvinner når brukbare 81,6 – et par år under landsgjennomsnittet – setter «alle» NRK møter det dystre mannetallet i sammenheng med en 12 år gammel brann. To unge gutter ble tatt av flammene.

Noen trekker også frem unge menn som har blitt rammet av kreft.

Vi er jo ikke mange i denne kommunen. Når unge folk dør, gir det store utslag på statistikken, sier Ap-ordfører Eva D. Husby (65).

Seniorforsker i FHI, Kåre Bævre, mener det er et «helt legitimt poeng».

– I en liten kommune vil for eksempel en bilulykke der fire unge menn dør, gi et kraftig fall i forventet levealder for det året ulykken inntreffer, forklarer han.

Men:

– Det er nettopp denne typen tilfeldig variasjon vi forsøker å verne oss mot ved å basere tallene på et snitt over 15 år. Da blir effekten av en slik episode betydelig mindre.

Hasvik ligger dessuten i fylket med lavest forventet levealder for menn: 78,7 år. Og i nabokommunen Loppa, er det kvinnene som lever kortest i Norge, med 79,1 år.

Så på «den grønne øya i Finnmark» er muligens gresset grønnere på den andre siden – et godt stykke på den andre siden – hos levealdersvinnerne i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Eller?

Fylkesvei 882 snor seg langs klippene vest på Sørøya.

Fylkesvei 882 snor seg langs klippene vest på Sørøya, over et nordnorsk landskap med en færøysk touch.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Vet hva naboen driver med

– Tvert imot!

Raymond Sæther har akkurat ført kaffekoppen mot munnen, men avbrutt bevegelsen brått.

– Det er en helt annen livskvalitet her ute enn den du har i en storby med stress hver dag. Bare se på Sten Erik: han kommer hit for å leve lenger, sier Raymond mens han smiler og peker på kollegaen Sten Erik Guttormsen, som ukependler fra Alta.

– Han tar fri fra kjerringa for å leve lenger, skyter Jann-Arne Pettersen inn.

Pettersen gliser fornøyd av egen vits, men blir fort seriøs:

– Det beste her ute er tilhørigheten, naturen og familien. Og åpenheten blant dem som bor her! Du kjenner naboen og vet hva han driver med.

Eva D. Husby er ordfører for Arbeiderpartiet i Hasvik kommune.

Hun er ordfører for 1000 innbyggere. Eva D. Husby påpeker at tallene for forventet levealder kan være misvisende i så små kommuner som Hasvik.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Sigaretter og et liv på havet

Vaffelfredag-rester settes på bordet. Tor Viggo Olsen (51 – prøvde seg først med 88 «for å dra opp statistikken») ser ut av vinduet, over havna mot Norges tredje minst trafikkerte lufthavn.

– Men de fiskerne som har levd her …

Han drar litt på det. Flytter blikket til vinduet med utsikt ut mot Lopphavet, et av de mest urolige langs norskekysten.

De har levd et knallhardt liv.

Oddvar Olsen sløyer fisk i kjelleren i barndomshjemmet.

Det harde arbeidet på havet rundt Sørøya har ikke alltid vært like sunt som fangsten.

Foto: THEIS ROKSVÅG PEDERSEN / NRKFoto: THEIS ROKSVÅG PEDERSEN / NRK

Hvorfor hasvikværingene lever så mye kortere, eller, i fare for at tallene lyver noe: en del kortere, er ikke enkelt å fastslå. Heller ikke for UiT-professor Jorid Anderssen, som i tre år har forsket på levekårene her ute.

– Vi har fått høre om et stort antall ulykker til sjøs. Det er ikke mange år siden jobben på havet var langt tøffere. Og fiskernes matvaner; hva og når de har spist, kan også tenkes å ha spilt inn på helsa, forklarer Anderssen.

– Dessuten: Av de vi intervjuet hadde godt over halvparten røykt på et eller annet tidspunkt i løpet av livet, legger hun til.

– Halvparten? Jeg tror det har vært mye mer enn det. Sikkert 80 prosent av gubbene røykte. Og alle fiskerne røykte, svarer Tor Viggo Olsen på Nordnorsk Smolt.

Også ordføreren mener sigarettforbruket kan være en del av årsaken.

Man begynte jo å røyke som unge her ute, sier hun.

Teorien om kortere levetid blant sjøfolk understøttes av en del forskning: En SSB-rapport fra 2016 fant ut at både matroser, dekkmannskap og skipsmaskinmannskap, var yrkene med den laveste forventede levealderen på 90- og 2000-tallet.

Mannlige matroser levde 11 år kortere enn mannlige prester.

Oddvar Olsen sløyer fisk i kjelleren i barndomshjemmet.

I en råkjeller i barndomshjemmet utenfor tettstedet Hasvik, skjærer Oddvar Olsen opp dagens fangst. Den Alta-bosatte 88-åringen er hjemme på sommerferie.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Skyhøye ledighetstall

Det er heller ikke til å komme forbi at arbeidsledigheten i Hasvik kommune påvirker hvordan folk lever.

Tall fra Nav for juli 2021 avslører at Hasvik har Norges desidert høyeste andel «helt ledige», med 12,6 prosent. Det er fire ganger mer enn landsgjennomsnittet (3,1) og dobbelt så mange som i Gamvik; den kommunen i Troms og Finnmark med nest høyest ledighet.

– Alle undersøkelser jeg har sett, viser at arbeidsledige har flere helseproblemer. Det å være uten jobb er en nedslående situasjon som først og fremst er psykisk belastende. Fortvilelsen gjør for eksempel at mange drikker for å glemme – som vi alle gjør i ny og ne, sier Jon Ivar Eldstad ved OsloMet.

Arbeidslivsforskeren forklarer hvordan inntektsfall fører til billigere – og dårligere – ernæring, mindre trafikksikre biler, mer usunne bomiljøer og mer krangling i hjemmet.

– Det er en ond sirkel som forsterker seg litt etter litt.

Kommunen i Lopphavet har slitt med høy arbeidsledighet i årevis: Også i 2015 hadde Hasvik den tvilsomme æren av å trone øverst, ifølge denne E24-artikkelen.

Idylliske Breivik i Hasvik kommune på Sørøya.

Tettstedet Breivik har ikke lenger noen fastboende, men feriegjester trekkes hit for å fange storfisk og oppleve mektig natur.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Kroppslige og økonomiske muskler

Harald Isaksen (76) er den nye generasjonen gamle menn på Sørøya. Han spiser sunt, går turer – og trener på apparater:

Harald viser stolt frem det splitter nye treningsrommet i en gammel skolebygning i kommunesenteret Breivikbotn.

– Vi har ikke hatt sånn treningsstudio her ute tidligere. Nå har vi blitt som storbyene, sier 76-åringen.

Også Sørvær har fått treningsrom, i kjelleren på nærbutikken, og et tredje åpner snart i tettstedet Hasvik. Alt gratis, i kommunens regi.

– Alle innbyggere får også svømme gratis i bassenget. I tillegg har vi fått et parkour-anlegg her i Breivikbotn, og en tuftepark i Hasvik, sier ordfører Eva D. Husby.

Harald Isaksen (76) tar sit-ups på trenigsrommet i Breivikbotn i Hasvik

Harald Isaksen (76) gjør levealder-statistikken til skamme. Han er flittig bruker av kommunens nye treningsrom i Breivikbotn.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRKFoto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Satsingene er en del av et «veldig målrettet fokus på folkehelse de siste åtte-ti årene», ifølge ordføreren, og den stigende levealderen i Hasvik kommune kan muligens ha sammenheng med en sprekere befolkning.

– Vi ser at ungdommen vil ha disse «motetingene», men kanskje viktigere: Vi har utrolig flott natur her, gratis – rett utenfor døra, sier Husby stolt.

De fraflytningstruede småsamfunnene i Hasvik kommune opplever vekst for første gang på flere år. Nå bikker samfunnet snart 1000 innbyggere igjen, takket være etableringer i milliardklassen innenfor fiskeri- og oppdrettsnæringen.

– Flere unge gutter og jenter kjøper seg fiskebåt, og i dag kan vi i tillegg tilby dem kompetansearbeidsplasser. Så jeg er stor optimist, både med tanke på levealder, befolkningsvekst og det gode liv vi lever her, sier ordføreren etterfulgt av sitt velkjente signatursmil.

Nav-kontoret i Hasvik i Hasvik kommune.

Hasvik kommune har flest arbeidsledige i landet. Her står 12,6 prosent av arbeidsstyrken uten jobb.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Øyner håp for øya

Der veien ender, ytterst i fiskeværet Sørvær, sitter 25-åringene Liisa Silvia Hansen og Daniel Pedersen under et lunt halvtak, lettere reduserte etter en festlig natt.

I dag byr sommerferien på havtåke, duskregn og 11 grader for de hjemvendte studiekompisene fra Tromsø.

– Jeg blir ikke overrasket over statistikken. Du ser jo de eldre mennene her ute: de er stive og sterven. Før måtte man gjøre alt selv – med nevene, sier Daniel, som studerer fiskeri og havbrukskunnskap.

Får han seg relevant jobb på øya, flytter han rett tilbake.

– Alle kjenner alle her, alle vil deg godt. Det er så solidarisk, dette lille samfunnet vårt.

– Jeg kan bare skrive under på det Daniel sier: Jeg er veldig takknemlig for å ha fått vokse opp her, sier Liisa Silvia.

Liisa Silvia Hansen og Daniel Pedersen vil gjerne tilbake til Sørvær på Sørøya.

Sommeren kan være høstlig i Sørvær, men det er slik Daniel og Liisa Silvia kjenner den. I år har Daniel kjøpt seg en gammel moped for moro skyld.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRKFoto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Barndomsvennene mener det har skjedd et skifte i de yngres oppfatning av hjemkommunen.

– 100 prosent! Folk blir værende, eller vil tilbake, forteller Daniel.

Dere har mange venner som bosetter seg?

– Definér mange.

Daniel Pedersen ler.

– Men ja, til å være her ute. Vi har jo noen. Tobias, Christoffer, Henrik, Øystein, ramser han opp med blikket festet på venninnen sin.

– Viktor! skyter hun inn.

– Viktor, ja!

– Så det er jo mange-

– Og Jonathan! avbryter Daniel henne.

– Ja, Jonathan!

Liisa Silvia drar glidelåsen på vindjakka helt opp, krysser armene og klemmer dem hardt rundt overkroppen i et forsøk på å få varmen i seg.

Jeg kan absolutt tenke meg å flytte tilbake, og leve her ute.