Hvor sterkt står kristendommen i Norge i dag?

Påskeuka står foran oss og mange nordmenn, statistisk sett, kommer i en eller annen form til å delta i feiringen innenfor rammene av Den norske kirke.

Samtidig erkjenner kirka at den ikke står like sterkt som det den tidligere har gjort i det norske samfunnet.

I en undersøkelse presentert fredag svarte 4000 deltakerne på spørsmålet «tror du på Gud?». Der svarte:

• 39 prosent nei.
• 37 prosent svarte ja.
• og 23 prosent, sier de ikke vet.

Til Dagbladet sier pressekontakt ved Human-Etisk forbund Jens Brun-Pedersen, at nå som flertallet av nordmenn for første gang ikke tror på en gud, bør vi endre visse deler av samfunnet vårt.

Han er ikke overrasket over tallene.

– Men klart, vi synes alltid er hyggelig når rasjonaliteten vinner fram i samfunnet, sier han til avisa.

– Mindre tro i Nord-Europa

NRK har pratet med Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme. Han erkjenner at nordmenn er blitt mindre religiøse.

Han mener på sin side at gudstroen har blitt mindre personlig enn den har vært tidligere.

– Det har skjedd en del endringer i samfunnet. Jeg tror mange har et mer upersonlig forhold til hvem Gud er, enten det er bibelens gud eller en som beveger seg i åndenes makt, sier han.

Han mener dette spesielt gjelder vår del av verden.

– Jeg ser på dette som et Nord-Europa-fenomen. Det er mye religiøsitet på verdensbasis, mens den rike delen av verden klarer seg bedre uten gudstro enn resten.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror at vi kan trekke en parallell til Jesus som advarte mot materialismen, og hvor man er så pass opptatt av tingene rundt oss og ikke har andre perspektiv, sier han.

Nedgang i antall medlemmer

I kartene under finner du oversikten over hvor mange prosent av innbyggerne i hver kommune som er medlem av Den norske kirke, og hvor mange prosent av befolkningen som står utenfor Den norske kirke.

Tallene er ikke hentet fra spørreundersøkelse, men fra de faktiske tallene som hver kommune rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå.

Lurer du på hvorfor det er så få medlemmer av Den norske kirke langs «bibelbeltet»?

Forklaringen finner vi under i statistikken over innbyggere som er medlemmer i andre kirker og trossamfunn?

Holder på tradisjonene

Biskopen trekker fram at det er stabile tall når det gjelder konfirmasjon og dåp.

Nesten 70 prosent av norsk ungdom blir i dag konfirmert, sier han, og over 90 prosent av medlemmene i Den norske kirke døper barna sine.

– Men er ikke det et uttrykk for at folk bare ønsker en tradisjon, heller enn en tro?

– Men man kan snu på tallene og si at nesten halvparten av den norske befolkningen tror på en gud, sier han, og understreker at oppslutningen rundt gudstjenester og nattverd er konstant.

Men ser man på Den norske kirkes innrapporteringer av deltakere på gudstjenester, så ser man at det faller ganske mye siden målingen startet i 2008. Deltakere på nattverd øker på den andre siden i samme periode.

Ikke én fasit

De siste tiårene har det også vokst frem en rekke andre religioner og livssyn som nordmenn i større grad omfavner enn tidligere.

Mens Den norske kirke tidligere hadde monopol på tro i Norge, så er det i dag en rekke religioner og livssyn som er tilgjengelige.

Også biskopen ser det, og mener det er en god ting.

– Verden har blitt mindre. Vi opplever andre religiøse strømninger enn kun den kristne. Tidligere satt vi på fasiten om at det kun var en Gud å tro på, og en måte å tro på. Slik er det ikke lengre. Heldigvis. Jeg tror vi kommer til å se en større pluralisme i samfunnet vårt, hvor ulike typer religiøsitet møtes.

– Heldigvis, sier du?

– Ja, for monopolet vi har hatt i Norge har ytrer seg slik at det nærmest har vært en tvang å være kristen. Du fikk ikke posisjon i samfunnet uten å være døpt og konfirmert. Det var for eksempel maktmisbruk å nekte folk å konfirmere seg. Jeg er glad mye slikt er borte nå, sier han.

Statistikken under viser hvor stor oppslutning andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har.

Kristendommen i endring

Øygard forklarer at kristendommen har godt av å fornye seg. For selv om man har fått andre religioner inn i landet, så har også kristendommen i Norge endret seg.

– Bibelen og blant annet trosbekjennelsen, er vårt læregrunnlag. Jeg ser ikke at vi skal endre på det. Men når vi kommuniserer med mennesker, ser vi at det er andre former å gjøre dette på enn før. Folk nå til dags er for eksempel ikke like opptatt av et liv etter døden, og vi kan ikke forkynne om det folk var opptatt av for 50 år siden.

– Hvorfor mener du folk ikke er like opptatt av et liv etter døden?

– Det blir gjetting, men går vi tilbake i tid eller ser på mennesker som lever i stor nød, så kan man skjønne at det er et behov for å slippe bort fra et liv fult av lidelse. Slik det også har vært i vårt eget land. Samtidig har vi hatt mye forkynnelse om dommedag og skremt folk med evig fortapelse. Det har vi heldigvis sluttet med. Forkynnelse som skal skremme folk til å tro har jeg aldri hatt sans for, og det har det vært mye av tidligere, sier biskopen.

Artikkelen fortsetter under statistikken som viser hvor mange som deltok på påskegudstjeneste i fjor, og hvor mye kollekt som ble samlet inn i de ulike kommunene.

Klikk på hver kommune for å se antall deltakere og kollekt-sum per kommune.

En politisk kirke

Øygard mener en av de viktigste rollene Den norske kirke skal fylle i årene som kommer, er en stemme inn til storsamfunnet om verdier.

Men det kan også gjøre kirka upopulær.

Da biskopen i vinter kritiserte regjeringens asylpolitikk i forbindelse med flyktningstrømmen over Storskog, ble han kritisert.

– Du er ikke redd for at det vil gjøre at de som ikke er enig i politikken, vil snu ryggen til kirka?

– Jesus var politisk, men ikke partipolitisk. Det skal vi også være. Vi ønsker selvfølgelig større rekruttering, men når vi sier ifra om flyktningsituasjonen, så er ikke det for å få flere kirkegjengere. Det er fordi vi mener vi må behandle folk med respekt. Det er flere ganger at kirken må si og gjøre ting som er upopulært. Vi gjør ikke ting fordi vi tro folk vil like det, men fordi vi mener det vil være riktig, sier han.

Statistikken under viser et tap av medlemmer i Den norske kirke på nesten 10 prosent de siste 10 årene.

Mener det er en svingning

Ser vi på medlemstallene til Den norske kirke, så har de uten tvil gått nedover. Færre sier de tror på gud, færre møter til gudstjeneste, og flere melder seg ut av Den norske kirke enn inn.

Biskopen tror ikke kristendommen vil miste sin plass i det norske samfunnet.

– Generelt så mener jeg at mennesket er religiøst. Det finnes religioner over alt, og jeg har ingen tro på at religionene vil forsvinne eller at kristendommen skal det. Kristendommen er i vekst på verdensbasis, og jeg tror det vi opplever i Norge er en svingning, sier han.

De siste kartene viser hvor mange som meldte seg inn i Den norske kirke i fjor, og hvor mange som meldte seg ut.

I snitt har det de siste åtte årene, fram til i fjor, vært 7500 som har meldt seg ut, mens det i fjor var over 15.000 personer som meldte seg ut.