Etter fylkestinget denne uka i Troms er det Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet som utgjør det politiske flertall. Det er disse partiene som nå skal stå ansvarlig for budsjettet som er vedtatt.
Det er også disse partiene som skal danne fylkesråd. Det blir fire fylkesråder. Kystpartiet går ikke inn i rådet, Roy Waage blir trolig fellesborgerlig gruppeleder, noe som blir en viktig funksjon.
Enige etter mange møter
Et sentralt spørsmål er hvordan de fem partier klarte å bli enige. Dette er politikere og partier som svært ofte har stått steilt mot hverandre i fylkespolitikken i Troms. Den personlige kjemien mellom flere av de fem gruppelederne har vært dårlig.
Frp har de siste fire åra hatt svært mange bitre oppgjør med Høyre som var i kompaniskap med Arbeiderpartiet. Men de siste dagene har det vært mange og lange møter. Partiene har jobbet seg fram til enighet om et sju punkt politisk erklæring. Stemningen skal ha blitt stadig bedre mellom de tidligere kamphanene.
- LES OGSÅ:
Litt uforståelig
Sett fra utsiden er det litt uforståelig at det skulle bli et skifte i maktforholdene i Troms. Høyre og Ap har samarbeidet trygt og godt, og har rost samarbeidet.
En viktig årsak er skiftet som skjedde i fylkesrådet etter sommeren. Høyres fylkesråd Kent Gudmundsen havnet på Stortinget. Som utdanningsråd skrøt han mye av forholdene i den videregående skolen. Troms var på rett vei.
- LES OGSÅ:
Det tok bare et par uker før den nye fylkesråden for utdanning, Magnus Mæland med usedvanlige sterke ord proklamerte at det plutselig var en utdanningskrise i Troms. Mæland og fylkesrådet fremmet dramatiske forslag om kutt både i tilbud og nedlegging av flere skoler. Det ble et ramaskrik. Vi må trolig tilbake til EU-kampen på 90-tallet for å finne større engasjement og folkelig opprør.
Raskt og brutalt
Hele denne øvelsen dokumenterte elendig dårlig politisk håndverk. Forslagene kom raskt og brutalt, uten en god prosess på forhånd. Mæland falt for eget grep og ble i tillegg ofret av Høyres fylkestingsgruppe.
Høyre hadde muligens en plan med dette for å komme seg ut av samarbeidet med Arbeiderpartiet etter fire år.
Samtidig ble det avslørt at internt i Arbeiderpartiet var det uhyre sterk motstand mot Pia Svensgaard. Hun ble bedt om å gå av. Opprøret kom først og fremst fra Harstad og Karlsøy. Det avgåtte fylkesrådet mente at det ikke var økonomisk forsvarlig å gi klarsignal til bygging av de to nye tunnelprosjektene i milliardklassen.
Så muligheten
De borgerlige partiene innså at de nå hadde en mulighet til å kunne ta makta. Mye forente dem. De ville ha fjernet Arbeiderpartiet som har vært med i fylkesrådet siden innføringa for 10 år siden.
Resultatet er at skolene er blitt fredet, og at arbeidet med både Langsund- og Bjarkøyforbindelsene skal starte opp neste år. Høyre tok initiativet til samtaler med de fire andre partiene. Og strategien lykkes.
- LES OGSÅ:
Har økonomisk dekning
De fem partiene mener å ha økonomisk dekning for dette, selv om alt ikke er på plass. Men det kommer til å bli en tøff oppgave. Skolesektoren bruker mye mer penger enn budsjettert. Antall elever i Troms vil gå ned. Den nye samarbeidsavtalen slår fast at dagens skolesteder skal fredes.
De fem partiene mener det kan skaffes inndekning ved store innsparinger og kutt og salg av fylkeskommunale eiendommen og bygninger. Det skal også kuttes innen kultur og administrasjonen. Nå skal det bare være fire heldagspolitikere i Fylkeshuset. Til sammenligning har flertallet i Tromsø kommune bestemt at det skal være 18 heldagspolitikere i Rådhuset.
- LES OGSÅ:
Kort tid
Det nye fylkesrådet vil ha kort tid på seg til å sette i verk det som er vedtatt. Den store styrkeprøven kommer i fylkestinget i juni. Da vil vi ha gode indikasjoner om løftene blir oppfylt.
Vi får et fylkesråd som forenes i en felles kamp for skoler og satsing på nye omstridte tunnelprosjekter i Bjarkøy og Karlsøy. Hva slags politikk de ellers vil føre på andre områder, framstår foreløpig som delvis uklart – bortsett fra at samarbeidet med våre naboland skal bygges nes.
Mot slutten
Nå får vi et fylkesråd som må sees på som et avviklingsstyre for denne måten å organisere fylkeskommunen på. Det parlamentariske system i Troms vil kunne stå for fall. Både Venstre, Kystpartiet og Senterpartiet, SV, Rødt og krefter i Frp og Arbeiderpartiet er imot ordninga.
I tillegg har vi ei regjering som vil ha lagt ned fylkeskommunene og overføre oppgavene den utfører til stat og kommuner. Sånn sett lever et nytt fylkesråd på nåde.
Ingen takk
Pia Svensgaard leder det som nå kalles et forretningsministerium, der Ap og KrF sitter sammen til et nytt fylkesråd skal overta. Hun må føle seg svært alene og utsatt i eget parti. Og ingen, heller ikke fra hennes eget parti gikk på talerstolen og sa "takk for kampen og innsatsen" til Svensgaard og fylkesrådene Willy Ørnebakk og Mariam Rapp. Sånn er kanskje politikken, men det kan også oppfattes som dårlig folkeskikk.