Flyet fra Widerøe skal være ferdig ombygget i løpet av noen uker, og får plass til to pasienter i smittevernkuvøse.
Seksjonsoverlege Bård Stian Rannestad var med på å teste flyet, blant annet for å finne ut om det i det hele tatt er mulig å få kuvøsene inn i flyet. Og det er det.
Han beskriver samarbeidet som nå er på plass med Widerøe som en fantastisk flyoperativ ressurs.
Noen av setene er allerede fjernet. Hanne Jakobsen, Lars-Jøran Anderson, og Christina-Rebekka Eriksen ser etter beste løsning når Widerøes Dash-8 skal bygges om til luftambulanse.
Foto: Luftambulanseavdelingen / UNN– De har lang erfaring på kortbanenettet, og er vant til å fly i all slags vær. Hvis det drar seg til er dette viktig, sier Rannestad, som er medisinsk leder for Luftambulanseavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Det er omfattende tiltak som settes i verk for å være forberedt på at flere blir syke.
– Jeg synes det er bra at beslutningstakerne i Helse Nord er fremoverlente. Vi vet ikke hva som kommer, og i et pandemiperspektiv er det bedre å forberede seg godt enn å komme på etterskudd, sier Rannestad.
Seksjonsoverlege Bård Stian Rannestad ved UNN er sentral i oppbyggingen av ekstra transportkapasitet.
Foto: Jan Fredrik FrantzenOmfattende jobb
I likhet med alle andre flyselskaper opplever Widerøe nå nedgang i antall reisende, og permittering av ansatte. Så de har ledige fly.
– Denne bestillingen er helt i tråd med vårt samfunnsoppdrag, og det er viktig for oss å bidra når helsevesenet ber om det, sier Silje Brandvoll i Widerøe.
Flyet skal ha base i Bodø, og det er også der ombyggingen skal skje. Men selv om kontrakt nå er inngått, er det en stor jobb som skal gjøres før passasjerflyet kan frakte alvorlig syke koronapasienter.
– Først og fremst må det meste av seter fjernes fra flyet. Dessuten må vi sikre en stabil strømforsyning av alt av medisinsk utstyr som skal være om bord, og båre og utstyr må kunne settes ordentlig fast, sier Rannestad.
Smittevernkuvøsene skal fraktes inn gjennom bagasjeluka, før den gjøres fast inne i kabinen.
Foto: Luftambulanseavdelingen / UNNAvstander bekymrer
Hovedregelen er at pasienter med korona skal fraktes med bil til sykehus, men det er ikke like enkelt å få til alle steder. Spesielt i Nord-Norge kan avstandene innebære timevis i bil til nærmeste sykehus.
De vanlige ambulanseflyene har ikke plass til smittevernkuvøse. Men helsevesenet får nå en rekke andre ressurser å spille på. Allerede er det leid inn et Super Puma-helikopter fra Lufttransport. Maskinen skal ha base i Tromsø, og utelukkende fly koronapasienter.
BILDESVEIP: UNNs bilder fra øvelse i Kirkenes med Super Puma fra Lufttransport.
Foto: Luftambulanseavdelingen / UNNMen hvor dyrt dette blir for helsevesenet er ennå uklart.
– Vi anslår at kostnadene for ekstra beredskap kan havne på mellom 8 og 11 millioner kroner hver måned, sier kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik i Luftambulanse HF.
En av de mer spektakulære turoperatørene i dette segmentet er Forsvaret.
Ifølge major Stian Roen driver Forsvaret testing av utstyr for å håndtere koronapasienter.
Foto: Torbjørn Kjosvold / ForsvaretI tillegg til redningshelikoptrene står et herculesfly på Gardermoen klar slik at ambulanse kan kjøre rett om bord med pasienter. Oslo universitetssykehus har satt av egen smittevernambulanse til dette. Det er plass til tre til fire biler om bord i et herculesfly.
– Forsvaret tester ut en løsning med smittevernkuvøse for Hercules, den samme kuvøsen som nå brukes i våre Sea King for å frakte pasienter med smitte. Dette vil sannsynligvis være klart til bruk i transportflyet vårt om kort tid, sier major Stian Roen, som er talsperson for Luftforsvaret,
BILDESVEIP: Forsvarets bilder fra øvelse med smittevernkuvøse.
Foto: Onar Digernes Aase / ForsvaretSkjermer luftambulansene
– Widerøes Dash-8 er et soleklart førstevalg for å nå alvorlig syke koronapasienter på Svalbard, men også et godt valg for lange oppdrag i Nord-Norge. Dette kan bli en viktig nasjonal ressurs i tillegg til Forsvarets herculesfly, sier Rannestad ved Luftambulanseavdelingen.
Bakgrunnen for at helsevesenet nå bygger opp en egen flyflåte til å frakte koronapasienter, er at man vil unngå at andre pasienter blir skadelidende.
Og siden det ikke er plass til smittevernkuvøse i luftambulansene til Babcock, vil det være nødvendig å desinfisere flyene etter frakt av koronapasienter. Det koster mye tid.
– På denne måten kan konvensjonelle luftambulanser skjermes fra høyrisiko-situasjoner, som igjen gir en tryggere håndtering og bedre beredskap for befolkningen, sier Rannestad.