I tusenvis er de kommet luftveien. Noen fra de østligste delene av Finnmark. Resten kommer fra det nordlige Russland og fra Nord-Finland.
Det er selveste Bombycilla garrulus vi snakker om. Til daglig heter den vakre lille fjærklumpen sidensvans. Noen kaller den også for silkestjert. I Norge står den på rødlista som en truet fugleart.
Ikke til å ta feil av
Sidensvansen er med sin karakteristiske fjærtopp på hodet lett å kjenne igjen.
Fuglen er svart på strupen og rundt øynene.
Ytterst på vingene og på stjerten har den en gul stripe. På undersida av stjerten er fuglen rødbrun mens kroppsfjærene er grå med et innslag av rosa farge.
- Les også om
En hardfør nordboer
Sidensvans i et rognebærtre
Foto: PrivatMesteparten av året holder sidensvansen til øst for oss. Den er en vanlig hekkefugl både på den russiske taigaen og i de nordfinske furuskogene.
Men også Norge har en bestand av hekkende sidensvans. Den finnes helst i de gamle furuskogene i Pasvik. Det er også funnet noen få hekkende eksemplarer i Troms, Nordland, Hedmark og i Oppland.
På høsten kan den også av og til observeres lenger sør. Det er tilgangen på bær som bestemmer hvor man kan treffe på den på høsten.
En bær- og fruktelsker
Sidensvansen er en allsidig krabat i matfatet. Om sommeren tar den for seg av insekter. Først og fremst mygg og fluer står på menyen.
Men når insektene er borte skifter fuglen kosthold. Da satser den på C-vitaminholdig kost. Da står frukt og bær høyt oppe på menyen.
Derfor legger sidensvansen ut på sine storstilte næringsvandringer vest- og sørover i Europa.
Tømmer treet
Plutselig en dag er de der. I tusenvis kommer de flygende. Fuglene slår seg gjerne ned i et område der høstens rognebærproduksjon ennå henger fristende i klaser på ellers nakne greiner.
Hele treet kan være dekket med kvitrende, pipende, flaksende og fråtsende små fjærballer. Helt til bærene er spist opp. Da flytter de videre. Enten til neste tre eller ut av området. Til neste sted der de finner mat.
Den har en svært spesiell låt som ofte høres fra overflygende flokker. Låten beskrives iblant som klangen fra sølvklokker.
Sidensvansen finnes i de nordligste trakter av Europa, Asia og nordvestre Nord-Amerika. Vinterstid forekommer fuglen over store deler av Norge, noen ganger i store skarer.
