Tabben som gikk verden rundt: – Ville ha byttet bort cupgullet

– Jeg husker idet jeg kom inn i bussen, så ble det helt stille. Alle så på meg, men ingen sa noe. Det var som om alle tenkte: Der er han, der er han.

Slik beskriver Bjarte Flem hvordan det var å ta bussen til universitetet, dagen etter han gjorde noe som skal henge ved han resten av livet.

Året er 1988. Tromsø IL spiller direktesendt TV-kamp mot Sogndal på Alfheim stadion. Hjemmelaget er store favoritter og leder 1–0.

Sogndal er i angrep, men ballen ender opp i hendene til keeper Flem. Nå er det TIL sin tur til å angripe.

Begge lags spillere løper vekk fra Flem, med ryggen til.

Så skjer det utenkelige: Han kaster ballen i eget mål.

Supporterne på tribunen sliter med å forstå hva som nettopp har skjedd. En av dem er komiker og ihuga TIL-supporter, Truls Svendsen.

– Vi skjønte egentlig ingenting. Jeg husker vi satt og så litt på hverandre, og det kom opp 1–1 på tavla, og jeg tenkte: Dette går ikke an. Dommeren må jo gjøre noe med det der. Det der kan jo ikke være mål, sier han.

– Og den gangen kunne man ikke gå på nett å sjekke hva som egentlig skjedde. Her måtte vi vente til Sportsrevyen kom på kvelden.

– Det var en fysisk lammelse

Flem husker enda hva han følte da han innså hva han hadde gjort.

– Det var en fysisk lammelse på en eller annen måte. En tomhet. Det er vanskelig å forklare, sier han.

– Det var så uvirkelig at det var mulig å gjøre en sånn tabbe. Det var et sjokk som du ikke skulle tro du kunne få av sport og lek.

Og det er ikke bare målvakten som er sjokkert. Lagkameratene, som var på vei frem i angrep, skjønner ikke hvorfor ballen plutselig ligger i nettet.

NRKs kommentator, Knut Th. Gleditsch, sliter med å finne ordene for å beskrive det som har skjedd. Supporterne på tribunen diskuterer om dette er et godkjent mål.

Men målet blir stående, og kampen ender 1–1.

Og selv i en tid før internett og sosiale medier, har «alle» fått med seg hva keeperen i Tromsø har gjort.

Medietrykket mot Flem er enormt.

– Jeg vet ikke hvor mange sider i avisene det ble skrevet om dette målet, men jeg vet i alle fall at Dagbladet utsatte trykkingen i påvente av mine kommentarer på hvordan dette var mulig.

Klippet av det utrolige selvmålet sprer seg langt utover landegrensene, og skal senere bli kåret til tidenes største norske idrettstabbe.

Er det i det hele tatt mulig å reise seg igjen, etter å ha gjort en så gigantisk tabbe?

– Du må prøve å være din egen venn

Å være keeper er en spesielt utsatt posisjon på fotballbanen. Tabber du deg ut, får det ofte store konsekvenser for hele laget.

Erik Thorstvedt, som av mange regnes som Norges beste keeper gjennom tidene, beskriver det som å gå litt ut på kanten av stupet hver eneste kamp.

– Marginen for feil er så ekstremt liten, sier han.

Han har selv gjort tabber, og trekker frem at noen keepere har fått hele karrieren sin ødelagt av tabber.

– Nøkkelen for å komme seg videre er at du må ha en positiv indre samtale. Du må prøve å være din egen venn, i hvert fall, sier Thorstvedt.

– Og så må du ikke lese aviser, se på TV eller skrolle på internett. Du må også ha folk rundt deg som backer deg opp.

Han er klar på at Flems tabbe er en av de virkelig store. Men hvordan var tabben mulig?

– Det som var litt spesielt i dette tilfellet, er jo at han hadde alt i sine egne hender. Han står med ballen i hånda og motstanderen er nesten ikke involvert. Alt er selvforskyldt, og det er slike tabber som er de beste, sier den tidligere landslagskeeperen.

– Der det gjerne er en viss form for tankevirksomhet involvert. Du står med ballen i hånda og lurer på om du skal kaste den til han, til han eller til han. Men du velger å kaste den inn i eget mål. Det har bra underholdningsverdi.

Thorstvedt inntrykk er at Bjarte Flem taklet den tabben på en veldig bra måte. Samtidig mener han det er bra for folkehelsen at idrettshelter tabber seg ut.

– Man tror ofte at idrettsfolk er supermennesker som fikser alt, men det er bare tull. Så det å se at også proffe idrettsfolk kan gjøre store feil, tror jeg er veldig bra, for ingen av oss greier å komme oss uskadd gjennom livet.

Viktig å ta eierskap

Arve Hjelseth er professor i idrettssosiologi ved NTNU. Som mange andre, husker han fortsatt det TILs målvakt gjorde for snart 40 år siden.

Han mener det er viktig å ta eierskap til det man har gjort, for å komme seg videre etter å ha tabbet seg ut.

– Slik jeg oppfattet det, klarte Flem til en viss grad å gjøre det. Han var en god, populær og fargerik keeper. På det tidspunktet dette skjedde hadde han allerede mye rutine, og dette bidro på en måte til hans status som kultfigur, sier Hjelseth.

– Men for en ung, urutinert spiller som kanskje er usikker, så kan spredningen av dette i sosiale medier også representere en betydelig belastning.

I 1988 var det bare én TV-kanal, og internett var enda ikke i alles hender.

– Flem kunne til en viss grad skjerme seg mot det som hadde skjedd. Men sånn som medieverden fungerer i dag er det umulig, og trykket er mye større, sier Hjelseth.

Selv om du ikke er en profilert person, kan du være uheldig å bli fanget på film og gå viralt. Kanskje du sklir på glattisen eller sykler rett i en lyktestolpe.

– Det som kan hjelpe er å ta eierskap til hendelsen. Det hjelper også å ha litt selvironi. Alle gjør store tabber innimellom, sier Hjelseth.

Hjelseth mener det er viktig at den som tabber seg ut har folk rundt seg som gir støtte.

– Det er også viktig å ha gode trenere og ledere som kan gi støtte og omsorg når det koker som verst.

Stor helt i byen

Truls Svendsen har gode minner om TIL-laget på slutten av 80-tallet, som først rykket opp og så tok cupgull.

– Det var en helt utrolig bra tid, og Tromsø spilte fantastisk fotball. De begynte å nærme seg toppen av tabellen, og så driver Bjarte Flem og styrer og kaster den i eget mål, sier han.

– Det var egentlig en helt syk opplevelse. I ettertid vil jeg si fantastisk, og det at jeg bare kan si at jeg var der er ganske rått.

Han poengterer at TILs-målvakt var en stor helt i byen lenge før han ble rikskjendis.

– Vi elsket jo Bjarte Flem, og jeg tror egentlig han var like mye elsket etter selvmålet, for alle tilga han for det. Jeg leste noen uker senere at han hadde dratt på fisketur for å komme seg vekk, men egentlig så skulle han bare gått i gatene i Tromsø og fått masse klemmer, sier Svendsen.

– Det var jo de andre spillerne som burde ha scoret og ordna 2 -1. De skulle ha ordnet opp i det han hadde rotet til, for han hadde reddet oss så mange ganger før, sier Svendsen.

Tromsøsupporteren sier han alltid vil minnes Flem som den gode keeperen han var.

– Men jeg tror nok de fleste husker at det var han som kastet ballen i mål, dessverre. Men for oss som var skikkelig fotballinteressert, så husker vi han som så mye mer enn det.

Heldigvis for Flem, fikk han god støtte fra lagkameratene etter kampen. På neste trening prøvde flere av spillerne å kopiere utkastet, for å ufarliggjøre det hele.

For hvordan var det egentlig mulig?

– Kast den i mål, kast den i mål

Flem, som både har vunnet cupen med TIL og blitt kåret til årets spiller, vil nok alltid bli forbundet med selvmålet.

– Jeg husker jeg sto i dusjen etter kampen og tenkte at hadde jeg visst dette, så hadde jeg aldri startet med fotball.

– Der og da ville jeg ha byttet bort cupgullet for å ha dette ugjort, sier han.

I de påfølgende kampene ropte supporterne til motstanderlaget: Kast den i mål, kast den i mål.

Snart 40 år senere ville han fortsatt vært tabben foruten.

– Det er mange som har sagt før meg at de som ikke feiler, de gjør absolutt ingenting. Hvis du vil noe, så er det å feile og reise seg igjen som er det som er vesentlig, sier Flem.

– Men viss jeg fikk velge, så ville jeg valgt å ikke ha gjort den tabben. Jeg kan fortsatt huske den følelsen. Det sjokket jeg fikk.

Likevel er det ikke tabben, og alt oppstyret i etterkant, som betyr mest for han nå.

– De fem årene jeg var i TIL har beriket livet mitt veldig mye. Sjansen for at vi skulle bli cupmestere, da vi starta der oppe, den var vel nesten lik null. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være en del av den gjengen der oppe i Tromsø, sier vestlendingen.

– Og så skal man jo ikke bruke tid på ting man ikke kan gjøre noe med. En veldig grei leveregel er at du gjør ditt beste, og så er du fri. Da er det ingen som kan kreve mer fra deg.