– Hvorfor skal skurken alltid være tyrker?

– Macho og skjeggete med tatoveringer. Ofte mørkhudet, høy og mørk med synlige arr, men kanskje også ganske kjekk.

Når folk på gata i Tromsø blir spurt om hvordan en skikkelig filmskurk ser ut, er svarene relativt sammenfallende.

Det er ifølge regissør Erik Poppe fordi filmskapere ofte forholder seg til utbredte stereotypier når de velger skuespillere din sine prosjekter. Og disse trenger langt fra stamme fra virkeligheten.

Vil ha mer originale rollevalg

– Jeg savner en originalitet i rollevalget som stemmer med livet ute på gata, Vi kan bli bedre til å stille spørsmål ved hvordan vi caster skuespillere til filmer. Hvorfor skal skurken alltid være en tyrker? Hvorfor skal klasens tjukkas med tykke briller være så teit, hvorfor skal blondinen være det? Vi har et moralsk ansvar for å ikke bidra til at fordommer fødes eller spres, sier Poppe.

Han er kjent for filmer som «Tusen ganger god natt», «De usynlige» og «Schpaa». Poppe får støtte av Cecilie Mosli fra Malangen.

– Norge er utrolig gammeldags når det kommer til å velge skuespillere som ikke er stereotype. Vi må bli flinkere til å tenke annerledes, sier Mosli.

Det har hun vært med på å bidra til, som regissør av NRK sin suksesserie «Mammon». Her er hovedskurken den kvinnelige lederen for Økokrim, og hverken mørk i huden, full av tatoveringer eller spesielt macho.

• SE HELE SERIE: NRK TV - Mammon

Vanskelig å bryte fordommer

Samtidig er det ikke alltid lett å bryte med fordommene, på grunn av det begrensede utvalget av skuespillere.

– Vi har ikke tilgang til alle variasjoner av skuespillere vi skulle ønske. Det er for eksempel ikke så mange utdannede skuespiller med flerkulturell bakgrunn, sier Mosli.

Enda mer utfordrende blir det om man vil unngå klisjeer, men samtidig er avhengig av at skuespillerne snakker samisk. Det opplevde produsent Mona Steffensen bak barneserien «Hjerterått».

Viser fram det samiske

Serien foregår i Kautokeino, dit Anneli flytter sammen med familien sin, mot sin egen vilje. Her blir hun kjent med samegutten Isak og den samiske kulturen.

– Om utvalget på landsbasis er begrenset, vard et i enda større grad det for oss, som i mange roller trengte skuespillere som snakker samisk, sier Steffensen.

• LES OGSÅ: Tv-serie fra Nord-Norge skrev kontrakt med Disney
• LES OGSÅ: – Uvirkelig, mener «Hjerterått»-forfatter om tyvslaktmetode

Selv om hun ville unngå noen klisjeer, mener hun det er bra at serien tok vare på noen av dem.

– Kommer du til Kautokeino og går inn på en butikk møter du faktisk folk med kofte. Det er en del av hverdagen der, og noe det er viktig å bygge på for å vise fram kulturen som et bakteppe, sier Steffensen.