Unikt funn på Svalbard: Levde samtidig med dinosaurene - har ikke blitt oppdaget før nå

Gå på ei hvit strand. Ta med deg litt av sanden og legg den under et mikroskop. Da kan det hende du finner mikrofossiler. Så små er de altså, disse poredyrene fra fortida.

Hanna Rósa Hjálmarsdóttir er glad i disse bitte små fossilene. Fascinasjonen starta allerede da hun tok bacheloren sin på Island og så poredyr for første gang.

– Vi fikk se på det som jeg trodde var helt vanlig sand under mikroskopet, og da plutselig fant vi disse små skjellene. Jeg syntes det var fascinerende at man kunne finne disse mikrofossilene så enkelt, og så var de så vakre, sier hun.

Etter dette var hun solgt. Nå har hun tatt en doktorgrad hvor hun har studert mikrofossiler på Svalbard fra juratiden og fram til krittperioden. Hjálmarsdóttir samla steinprøver, og ved hjelp av kjemikalier har hun klart å befri fossilene fra steinene de har vært festa til de siste 170 millioner årene.

– Jeg kan finne hundrevis av fossiler i hver prøve. De fleste jeg finner er rapportert fra før, men i karbonat-seepene i Sassenfjorden fant jeg seks nye arter, sier Hjálmarsdóttir.

Lite forskning på mikrofossiler i Arktis

Vanligvis er poredyr fra over 100 millioner år tilbake i tid komprimert og vanskelige å finne. Men Hjálmarsdóttir beskriver eksemplene hun fant i Sassenfjorden som strøkne.

– Funnene som jeg gjorde i Carolinefjellet på Svalbard var også ganske viktig. Ingen har sett poredyr i den formasjonen før. Jeg kunne sammenligne poredyrene jeg fant med arter fra andre arktiske områder, og jeg fant mange som ligna på arter fra Canada og Alaska, sier hun.

Poredyrene kan fortelle oss mye om historia i de polare strøkene på kloden. Hjálmarsdóttirs funn kan blant anna gi et bedre innsyn i hvordan miljøet så ut på Svalbard da artene levde. De kan fortelle hvor dypt vannet var, hvor mye oksygen som var i vannet og detaljerte endringer på disse forholdene.

– Dette er en viktig studie fordi det foregår ganske lite forskning på mikrofossiler i Arktis, selv om de kan holde mye informasjon, sier Hjálmarsdóttir.

Ifølge professor Snorre Olaussen ved UNIS er det gjort lite undersøkelser av mikrofossiler fra juratiden og kritt-perioden på Svalbard.

– På den tida hun leter i, lå Svalbard omtrent der Bodø ligger i dag, sier Olaussen.

Han beskriver funnene av de godt bevarte mikrofossilene som spesielle. Vanligvis finner man eksemplarer som har blitt flatklemte av lagene som har lagt seg oppå dem over flere millioner år.

– Disse kan man studere ekstremt detaljert. Finner man de dyrene andre steder i verden, kan man se om de korrelerer på tidslinja. Da vil de dyrene bli en slags referanse for de andre biologene som jobber med det samme, sier professoren.

• Henter klimasvar i gjørme fra havbunnen

Tradisjonelt sett er det oljeindustrien som har hatt interesse av mikrofossiler. De kan nemlig hjelpe dem med å finne riktig lag å bore i. Olaussen ser imidlertid at den akademiske interessen har økt.

– Mikrofossilene sier også noe om hvordan klimaet har forandra seg over tid. Man kan finne ut hvordan kloden over millioner av år har endra klima og posisjoner av landmasser, sier Olaussen.

Smarte fossiler

Mikrofossilene som Hjálmarsdóttir studerer har bare én celle. På fagspråk kalles de agglutinerte foraminifera, og er de smarte fossilene som samler sandkorn fra miljøet rundt seg for å lage skjellet sitt.

– De lever i dag og har levd i hundrevis av millioner år. De kan fortelle oss mye om havnivå, havkjemi, temperatur, alder på steinene rundt og mye anna. De kan derfor fortelle oss mye om klimaet i fortida, og om nyere endringer i miljøet på grunn av aktivitet fra mennesker, sier Hjálmarsdóttir.

Nylig har rettsmedisinsk forskning tatt i bruk mikrofossiler. For eksempel kan jord på skoene til en mistenkt inneholde mikrofossiler og avsløre hvor personen har vært.

Man kan kanskje si at interessen til Hjálmarsdóttir er smal. Men nå lever hun av pasjonen sin, og driver selskapet HH Biostrat AS i Longyearbyen.

– Jeg syns det er viktig å vise at man faktisk kan finne jobb hvis man velger å studere noe så rart, sier hun.

• Les også:

  

  570 millioner år gamle mikrofossiler kan gi svar på dyrenes opprinnelse