– De fleste kattene vi fanger inn har orm. De er sultne, mange har urinveisinfeksjon, lungebetennelser og forfrysninger. De siste kattungene vi fanga i Torsken, kunne vi ta med hendene. De var så sultne at de åt rett fra matposen, forteller Marita Jakobsen til NRK.
Kaller det «utekatt»
Hun er én av de frivillige som de siste fire årene har gjort en stor innsats for å få bukt med katteproblemet i bygda.
Nærmere 150 hjemløse katter er fanga inn. De eldste kattene har enten vært så sjuke at de måtte avlives, eller så ville at det ikke var mulig å gjøre huskatt av dem.
– Her i Gryllefjord er ordet «utekatt» blitt et begrep. Noen sier de har katt, men at det er ei utekatt. Men det finnes ikke utekatter. Alle katter i Norge er innekatter, det er bare at disse mangler et hjem. Og de som mangler et hjem, har det tøft, sier hun.
Se video:
Mini og Max
Kattungene som er fanga inn blir sendt til Dyrebeskyttelsen i Tromsø. Der kommer de i fosterhjem og blir etter hvert adoptert bort.
Men ikke alle kattungene forlater bygda. Therese Iversen hadde fra før monsen Max. I sommer tok hun også kattungen Mini i hus. Her trives han godt.
– Han er en skikkelig villstyring. Du ser at han pønsker på noe hele tida, smiler den nye kattemora.
Mini ble funnet i hagen til ordføreren, forteller Siv Mikalsen, også hun en av de frivillige kattefangerne i Gryllefjord og Torsken.
Kommunen betaler
Ordfører Fred Ove Flakstad, er svært takknemlig for den jobben som er gjort for å få bukt med katteproblemet. Nå lover kommunen å bistå økonomisk for å få avlivet de siste villkattene i de to bygdene. Han mener det er god dyrevelferd.
– Jeg tror folk her ute er blitt så vant til villkattene, at de ikke lenger har sett problemet. Og folk har ikke sett lidelsen deres, fordi det stadig har blitt født nye katter, sier han.
Én teori er at folk skaffa seg katter da det kom fremmedbåter hit med rotter. Så har ikke eierne vært flinke til å sterilisere kattene, og dermed har situasjonen kommet ut av kontroll.