Utspillet blir mottatt som et viktig skritt i en ny industristrategi for nordområdene.
Under LOs nordområdekonferanse i Bodø i forrige uke lanserte Støre en utredning om å forlenge dagens gassrørledningsnett langs norskekysten til Barentshavet.
I Harstad onsdag under oljekonferansen Petro2011 utdypet Støre planene. LO-leder Roar Flåthen ønsker 10 prosent utnyttelse på land. Støre gir støtte for ilandføring, men vil ikke binde seg til prosenter.
Regjeringen vil avvente en utredning fra Gassco om å forlenge dagens rørledningsnett langs sokkelen til Barentshavet. Men utredningen må ifølge Støre vise at en slik utbygging er lønnsom, teknologisk mulig og at det finnes nok gass til å fylle ledningen.
– Det betinger en aktiv letepolitikk i nord, og at den internasjonale gassprisen holdes på et høyt nok nivå, sa Støre i Harstad.
Ringvirkninger
En forlengelse vil også ha åpenbare fordeler for Nord-Norge med avstikkere til industristeder på land i nord.
– Det vil bryte med en tradisjon om at ikke Nord-Norge skulle få ringvirkninger av ressursene slik alle andre regioner har fått det, sa Støre i Harstad.
- LES OGSÅ: Prøveballong om gass
Fantastisk mulighet
Det er disse klare politiske signalene om at gassen også skal kunne gå til land som vekker ny begeistring og håp om ny industri i nord.
– Det utenriksministeren nå åpner for, er en fantastisk industriell mulighet. Lykkes vi med å utnytte 3–4 prosent av gassen, er det et enormt løft for Norge, ikke minst Nord-Norge, sier styreleder Arvid Jensen i PetroArctic til NTB.
Forutsetningen for å lykkes er ifølge Jensen først og fremst at gassen kommer til land for industriell utnyttelse. Dernest må regjeringen frafalle kravet om CO2-rensing og dermed innføre samme betingelser som i resten av Europa.
I tillegg må man ifølge Jensen få «riktige kostnadsmessige avskrivinger» på etableringene.
– Disse forutsetningene må på plass dersom det skal bli reelt innhold i den industrstrategien som nå kommer fra regjeringen. Da åpnes det for fantastiske perspektiver, blant annet å få et jernverk i Finnmark, eller industri rundt et mulig aluminiumsverk. Det vil selvfølgelig ta tid, men kunne gi det største industripolitiske løftet som er gjort i landsdelen, sier Arvid Jensen.
- LES OGSÅ: Vil bygge gassrørledning
Doble folketallet
Gitt disse forutsetningene må både Norge og landsdelen endre på sin oppfatning av Nord-Norge.
– Jeg er optimist og tror at mange av disse gode forutsetningene vil slå til.
I dag bor det 73.000-74.000 innbyggere i Finnmark.
– Jeg vil ikke bli overrasket om det om 20–25 år vil være det doble av antall mennesker som bor der, sier Jensen.
- LES OGSÅ: Skrinlegger planer om gassrør
– Begge deler
Også tidligere distriktskommissær og nå tung nordnorsk oljelobbyist Johan Petter Barlindhaug tolker signalene fra regjeringen til at man nå er i ferd med å gi et konkret og industrielt innhold i nordområdevisjonen.
– Nordområdesaken var både norsk utenrikspolitikk i nord og aktivitet i Nord-Norge. Nå får vi begge deler. Til nå har det vært for mye distriktspolitikk og for lite av de store tingene. Nå begynner tingene å henge i hop, sier Barlindhaug.
Han tror også på en utvikling der Finnmark kan bli ett av de sterkeste områdene i Norge.
– Finnmark kan gå fra å være det svakeste leddet i Nord-Norge til å bli det sterkeste. Da må man få i gang en utvikling hvor man er ute etter hvor man har nasjonale fortrinn. Vi må ikke være opptatt av de svakeste, men de sterkeste delene av Finnmark, sier Barlindhaug.
- LES OGSÅ: Gamle gassrør «gode som nye»