Statens vegvesen foreslår å bygge inntil 18 bommer på Tromsøya som det vil koste 30 kroner å passere i rushtiden. Det må til når bilistene skal finansiere utbygging av veier i Tromsø med 350 millioner kroner årlig.
I dag onsdag sendte Statens vegvesen ut et foreløpig forslag til finansiering av utbyggingen av Transportnett Tromsø, som vil koste 8 milliarder (se faktaboks).
I forslaget ligger det seks forslag til plassering av bompengestasjoner i og rundt Tromsø by, som til sammen skal innkassere mellom 240–350 millioner kroner i året.
I slutten av mai i år vedtok kommunestyret i Tromsø å innføre bompenger. En av begrunnelsene er å unngå at biltrafikken øker når befolkningsmengden vokser. Dessuten er bompenger en forutsetning for en eventuell bymiljøavtale.
I forslagene som er utarbeidet, slås det fast at Vegvesenet anser det som uaktuelt å videreføre dagens ordning med drivstoffavgift, fordi det vil innebære økning på anslagsvis 15–20 kroner per liter, i tillegg til at det trolig vil føre til betydelig handelslekkasje til omliggende kommuner.
Når politikerne skal avgjøre hvilken plassering bomstasjonene skal ha, skal de samtidig sikre at de velger det alternativet de tror gir en mest mulig rettferdig fordeling av kostnadene på dem som bruker veinettet.
Alternativ 1
Alternativ 1 med tre bomstasjoner ved hovedfartsårene til Tromsøya vil gi 240 millioner kriner i årlige inntekter fra anslagsvis 46.000 biler. De foreslår å kreve 15 kroner i lavtrafikktider og 30 kroner i rushtrafikk, som vil gi 240 millioner kroner i inntekter, alternativt 50 kroner i rushtrafikken og 25 kroner utenom, som vil gi 260 millioner kroner. Det tredje betalingsalternativet er flat takst på 40 kroner, som vil gi 270 millioner kroner i inntekter. Vegvesenet anslår at en slik organisering av bomstasjonene vil gi 3 prosent reduksjon i biltrafikken. I notatet skriver de at dette er det dårligste alternativet, siden det kun er trafikken til og fra øya som betaler, mens interntrafikken fritas.
Alternativ 2
Hakket bedre er alternativ 2, med 11 bomstasjoner. Her vil bomstasjonene ligge langs etter toppen av tromsøya og ett på tvers over nordøya. Takstene foreslås lagt til henholdsvis 10 eller 20 kroner i lavtrafikk, og 20 eller 40 kroner i rushtiden. Inntektene fra dette forslaget vil ligge mellom 220–370 millioner kroner i året, basert på 63.000 betalende biler.
Alternativ 3
Ved å etablere bomstasjoner rundt avlastningssentrene, vil trafikken til og fra Jekta og UiT-UNN bære kostnadene. Med seks takstsoner og 14 bommer, vil dette alternativet gi mellom 260 og 350 millioner kroner i inntekter. Da foreslås det en flat takst på 15 eller 25 kroner, alternativt rushtidspris på 30 kroner og 15 utenom. Vegvesenet anslår at alternativ 3 vil gi trafikkreduksjon på 6 prosent.
Alternativ 4
Dette alternativet er likt alternativ 3, med den forskjellen at det etableres en betalingssone på Tverrforbindelsen som gjør at også trafikk mellom Giæverbukta og Breivika må bidra. Kostnadsnivå for bilistene er likt alternativ 3, det samme er mulig inntekt – men 1500 flere bilister bidrar.
Alternativ 5
De to siste alternativene vurderer Statens vegvesen å være de beste, altså de som gjør at brukerne mener det er mest mulig rettferdig fordeling av kostnadene på dem som bruker veinettet. Sju soner og totalt 15 bommer vil gi en inntekt på rundt 340 millioner kroner når det koster 30 kroner å passere i rushtiden og 15 utenom. Betalingssonen over Tromsøya, som i alternativ 4, er fjernet, men vil innebære stengning av to veier og bomstasjoner i boliggater.
Alternativ 6
Det siste alternativet gir en "fin soneinndeling", og ligner alternativ 5 i inndeling og takster, men med et snitt langs av øya. Med totalt 18 bommer og 8 soner, forventes det en årlig inntjening på 250 millioner kroner betalt av 86.500 bilister. Dette og alternativ nummer 5 kan medføre sju prosent trafikknedgang, anslår vegvesenet.
