– Fra å være et ikke-tema for bare noen få år siden er det nå økende interesse for nordområdene i EU, sier førsteamanuensis Kristine Offerdal ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Og det er akkurat det Norge har jobbet for. Med vissheten om en mektig nabo i øst har det vært viktig for Norge å sette nordområdene på dagsordenen.
- LES OGSÅ:
EU har begynt arbeidet med å utforme en felles arktisk politikk for Unionen, og onsdag og torsdag besøker for første gang utenrikssjef Catherine Ashton Svalbard sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Norge ser muligheten til å være med å påvirke EUs politikk i en tidlig fase, sier Offerdal til NTB.
- LES OGSÅ:
Konflikt?
Muligheten for nye sjøruter og et stort energipotensial har gjort nordområdene attraktive. EU og Norge virker å ha like interesser i området, men det finnes også mulige konflikter.
– Det som kan bli mest utfordrende for Norge, og som peker seg ut som det mest aktuelle problemområdet, er nettopp Svalbard og fiskevernsonen, sier Offerdal.
Svalbardtraktaten gir Norge suverenitet over Svalbard. Men fiskevernsonen som Norge opprettet ved øygruppen i 1977, er et omstridt tema.
- LES OGSÅ:
Traktatlandene følger norske inspeksjonsregler, men ikke uten gnisninger.
Land som Spania og Portugal er ikke fornøyd med hvordan Norge forvalter fiskevernsonen. Her utfordres norske interesser, sier Offerdal.
Skjær i sjøen
Og ikke all interesse fra Brussel er like velkommen i Norge.
EU-parlamentets tidligere visepresident Diana Wallis har tatt til orde for at Unionen i sterkere grad bør utfordre norsk politikk på Svalbard. Hun har snakket både om en revidering av Svalbardtraktaten og at EU skal kunne slutte seg til traktaten.
Men Norge er overhodet ikke interessert i å bli utfordret på Svalbard. Støre har avvist kommentarene som et «uklokt enkeltutspill», og Offerdal ser ikke for seg flere lignende utspill fra Europa.
- LES OGSÅ:
– Den største faren for gnisninger i nordområdet knytter seg nok heller til Russland, og da kan det være en sikkerhetsgaranti for Norge å ha skaffet området oppmerksomhet hos allierte, sier IFS-forskeren og understreker at faren for militære konfrontasjoner er liten – fellesinteressene er langt større enn de motstridende interessene.
Møysommelig
Offerdal venter ingen målrettet, felles EU-politikk om Arktis på lang tid. Det er et møysommelig arbeid når 27 land skal utforme et felles standpunkt.
– Det er mye som står på EUs dagsorden før nordområdene. Arbeidet har ingen klar prioritet ennå og er helt avhengig av at sentrale aktører fortsetter å interesse seg, sier Offerdal.
- LES OGSÅ:
Først av alt ønsker EU seg observatørstatus i Arktisk Råd, men heller ikke det skjer i en håndvending. Mens Norge ønsker EU velkommen, har både Russland og Canada satt på bremsene.