Hopp til innhold

Flere selvmord blant menn

Antallet menn som tar sitt eget liv i Finnmark ligger langt over landsgjennomsnittet.

Depresjon

Langt flere menn enn kvinner tar sitt eget liv i Finnmark.

Foto: Illustrasjonsbilde: Mathieu Lerch/Colourbox.com / PHOTOPQR/L'ALSACE

Anne Silviken, forsker ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø, og er psykolog hos Samisk nasjonalt kompetansesenter.

Hun sier at tallene er et samfunnsproblem i Finnmark.

– Det er veldig tragisk at vi har de høyeste selvmordsratene i landet. Det har vi hatt i Finnmark i flere tiår, forteller Silviken.

Flest menn tar eget liv

I Finnmark har nesten 400 mennesker begått selvmord siden 1980 og fram til i dag. De aller fleste er menn.

– Generelt sett er selvmordsproblematikken et veldig sammensatt og kompleks fenomen. Det er ingen enkle årsakssammenhenger. Derfor er det ikke lett å vite hvordan man skal forebygge, sier Silviken.

I Finnmark ligger tallet på menn som tar selvmord 37 % over landsgjennomsnittet.

Bruker «hardere» metoder

Silviken sier at det finnes lite forskning på området, men mener menn oftere lykkes i å begå selvmord fordi de vanligvis bruker hardere metoder.

Ifølge forskeren er det ulike forklaringer på hvorfor det er flere menn enn kvinner som dør i selvmord.

– Noen hevder at det er dette med metode, at menn bruker mer dødelige metoder som henging og skyting. Kvinner bruker mindre letale metoder som for eksempel piller hvor man har en større sannsynlighet for å overleve, sier Silviken.

Kan være drikkevaner

Forskningsleder for psykiatri ved universitetssykehuset i Nord-Norge, Vidje Hansen mener at en forklaring kan være drikkevanene til folk i nord.

– Vi vet at høyt alkoholforbruk er tilfellet i Finnmark. Fordi det stort sett er i beruset tilstand at folk tar livet av seg og får det til kan det være en sammenheng.

Tilgang på våpen er en annen forklaring.

– Det er mange jegere i Nord-Norge. Noe som innebærer at tilgangen på våpen er høy, mener Hansen.

Søker ikke hjelp

Silviken sier at menn også ofte har en høyere terskel for å søke om hjelp, de skal helst klare seg selv.

– Vi vet jo at det finnes en del myter generelt i befolkningen. For eksempel at man ikke skal snakke om selvmord fordi det kan øke faren for selvmord. Mange tør ikke spørre direkte om dette. Fra forskningen vet vi at det ikke er slik – og at det er av det gode å spørre om noen har det så vanskelig at de vurderer å ta livet sitt, forteller hun.

Førstehjelp i selvmordsfare

Silviken kan fortelle at mye nå blir prøvd for å få ned de høye selvmordstallene.

Samisk nasjonalt kompetansesenter har sammen med Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – og fylkesmannen – søkt om for å starte et selvmordsforebyggende prosjekt som heter «Finnmark – et selvmordstryggere fylke».

– Vi ønsker økt fokus på selvmordsstatistikken i fylket. Vi synes det er viktig å synliggjøre dette samfunnsproblemet. Vi vil også sette i gang et selvmordsforebyggende tiltak som er en slags førstehjelp i selvmordsfare. Det vil gi folk en større trygghet og kompetanse i å møte en selvmordsnær person.