– Vi fant forskjellige typer smertestillende, antidepressiver og antibiotika i små krepsdyr som lever på Svalbard. Vi fant blant annet ganske mye stoffer av ibuprofen som er virkestoffet i Ibux.
Det sier forsker i Sintef, Ida Beathe Øverjordet. Sammen med andre forskere fra Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard, samlet hun inn prøver fra arktiske krepsdyr i nærheten av Ny-Ålesund i 2018.
Prøvesvarene, som først nå er klare, overrasker.
– Funnet viser at vi har en tilførsel av legemidler i Arktis der vi har en veldig lav befolkningstetthet, noe som var ganske overraskende.
I Ny-Ålesund er det nemlig bare rundt 30 fastboende. I høysesongen på sommeren kan folketallet øke til 200.
Saken ble først omtalt på Gemini.no.
– Kan påvirke atferden til dyr
På grunn av permafrost og kulde er det begrenset kloakkrensing i Arktis.
– Det gjør at tilførselen av legemidler fra befolkningen kan være høyere enn andre plasser hvor man har bedre rensing av kloakken, sier Øverjordet.
– Generelt er legemidler ganske raskt nedbrytbare i naturen, men her er det jo turister og tilreisende, og kloakkutslipp fra skip som gjør at det er en stadig tilførsel rett ut i havet. Dette kan bidra til at konsentrasjonene i miljøet opprettholdes over tid. I tillegg kan arktiske forhold med lave temperaturer og perioder med lite lys påvirke levetiden til stoffene i miljøet.
Forskerne vet foreløpig lite om konsekvensene av funnene, men andre studier har vist at antidepressiver og andre legemidler kan påvirke atferden til små planktondyr og fisk.
Forskerne har tatt prøver fra dyr som lever i forskjellige områder i fjorden.
– Vi ser at dyr som lever på bunnen av havet har høyere nivå av de fleste miljøgiftene enn de som lever i vannmassene. Antakelig vil de være mer eksponert fordi stoffer fra kloakken gjerne legger seg på bunnen i området, sier Øverjordet.
– Hva de spiser vil også ha en innvirkning. De som lever i vannmassene lever hovedsakelig av plankton, mens de bunnlevende krepsdyrene spiser av alt som faller til bunnen.
Vil kartlegge resten av fjorden
I etterkant av forskernes prøveinnsamling i 2018 ble det etablert et renseverk for kloakken i Ny-Ålesund.
Forskerne tok derfor nye prøver flere ganger i løpet av sommeren i fjor.
– Det blir interessant å nå se om dette renseverket fjerner disse stoffene fra å komme ut i havmiljøet, og om det er noen forskjell på prøver som ble samlet inn før og etter rensingen ble innført.
Det sier Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, og professor ved universitetsstudiene på Svalbard.
Han forteller at man allerede har gode erfaringer med renseverket i Ny-Ålesund.
– Man har blant annet sett at 90 prosent av mikroplasten, som tidligere har vært et stort problem, er blitt fjernet.
Forskerne skal nå analysere kloakkprøvene som ble samlet inn fra Longyearbyen og Ny-Ålesund i fjor sommer.
– Vi vet ikke så mye om de eksakte nivåene som finnes i fjorden, så det blir interessant og viktig å nå kartlegge hvordan det er ellers i fjorden.