Bitter strid må trolig avgjøres i retten

Kommunenes interesseorganisasjon KS har rådet havnene til å gå til rettslige skritt.

– Det er en grunnleggende uenighet om hvordan den nye havneloven av 2010 skal tolkes, og da er rettsak er det eneste som kan klare opp i det, sier Farstad von Hall.

Regning sendt til inkasso

Det er en vanskelig og bitter konflikt som har oppstått mellom Hurtigruten og dens anløpshavner. Selskapet har nektet å betale havneavgiftene før de har fått dokumentasjon på utgiftene. De vil vite hva havnenes reelle utgifter, som har økt med 25 prosent de siste årene, er.

I går ble det kjent at Harstad havn har sendt en regning på 409 000 kroner som Hurtigruten har nektet å betale, til inkasso.

For et par dager siden kunne NRK melde at Ålesund hamn har krevd tvangssalg av et hurtigruteskip for å dekke manglende innbetalinger til dem. Harstad og Ålesund er de to havnene som er kommet lengst når det gjelder å tvinge fram en løsning på konflikten.

• Les: Krev tvangssal av eit hurtigruteskip
• Les: Slakter Hurtigrutens betalingsnekt: – Har aldri opplevd maken

Kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten Anne Marit Bjørnflaten sa til NRK i går at de mener det rettslige grunnlaget for å sende regningen til inkasso ikke er til stedet.

De mangler fortsatt dokumentasjon på noe fra blant annet Harstad havn.

I utgangspunktet jobber de nå med å få til en avtale med hver enkelt havn.

Farstad von Hall sier det blir opp til hver enkelt havn å avgjøre om de vil sende regning til inkasso eller om de vil forsøke å få til en avtale.

Strid om overskudd eller ikke

Striden står blant annet om havnene kan gå med overskudd eller ikke.
Hurtigruten stiller spørsmål ved om det er riktig at havnene skal gå med overskudd. Bjørnflaten sa i går til NRK:

– Vi registrerte for kort tid siden at Harstad havn går med millionoverskudd, og stusser over det fordi havnetjenester skal være et «nullsumsspill», havnene skal ikke gå i overskudd, sier hun.

Farstad von Hall sier at dette er av de tingene de er uenige om og som kanskje må avgjøres i retten.

Ny havnelov

Det er den nye havneloven som trådte i kraft i 2010 som har skapt problemene. Forskriftene for beregning av anløpsavgift og vederlag kom i 2012.

– Det er blant annet uenighet om hvordan man beregner anløpsavgift og vederlag, sier Farstad von Hall.

Anløpsavgiften skal beregnes etter såkalt selvkostprinsipp, det vil si at utgiftene skal dekkes, men det skal ikke gå med overskudd. Havnene skal gå i balanse over en femårsperiode, forteller hun.

– Vederlag er betaling for tjenester på kaikanten eller i havnen. Kostnadsgrunnlaget for hvordan man beregner prisene er lovregulert, alt det er vi enige om. Men det er uenighet om hvilke type kostnader som skal inn og om havnene kan gå med overskudd eller ikke, sier Farstad von Hall til NRK.

Avventer rettslig avgjørelse

Men hun mener at Hurtigruten uansett må betale for tjenester de får.

Nå avventer hun og havnene hva som skjer rettslig med inkassokravet og tvangssalg. Og de venter på møte i Oslo den 22. april der havnene skal avgjøre hva de gjør videre. Blant annet kan det være aktuelt å nekte hurtigruteskipene å anløpe havnene.

Hun er klar over at denne situsjonen ikke kan vedvare.

– Men når hurtigruten utfordrer havnene med å nekte å betale, så må jo vi reagere med mottiltak i havnene. Vi må bruke de virkemidlene vi har. Det er Hurtigruten som har skapt denne konflikten, sier hun.