Stadig flere bruker kort og nettbank til å betale for seg. Nå gjøres så mange som 97 prosent av alle betalinger elektronisk, viser Norges Banks årsrapport for betalingssystemer.
Vi er blant de mest digitaliserte betalerne i verden, og dermed går det ubønnhørlig i retning av et kontantløst samfunn. Dette har selvfølgelig bankene fått med seg. For kontanter koster penger.
Koster millioner av kroner
Hvert år bruker Sparebank 1 Nord Norge alene 70 millioner kroner på å behandle kontanter.
Du kan fortsatt ta ut penger i minibank.
Foto: FRANCOIS DESTOC / PHOTOPQR/LE TELEGRAMMEMen når knapt én prosent av bankens kunder bruker de tradisjonelle kassatjenestene ser banken seg om etter andre og billigere måter å håndtere de fysiske pengene på.
– Vi vil fortsatt ha kontanter, men vi vil gjøre våre kontanter tilgjengelig gjennom vår maskinpark, sier konserndirektøren i banken, Stig-Arne Engen, kryptisk.
Banken kommer fortsatt til å ha lokalbanker, men vil ikke håndtere penger over disk.
– Den tradisjonelle betjeningen av kontanter over skranke vil bli endret til et mer effektivt system for formidling av kontanter. En viktig driver for det er at behovet for kontanter generelt sett går ned, og at betaling forgår gjennom direkte elektroniske overføringer.
Bankene vil helst at du betaler regninger i nettbanken. Den tradisjonelle bankgiroen kuttes ut av bankene. Det koster for mye å holde liv i den. Selv om også de fleste eldre behersker nettbanken er det ikke alle som gjør det.
Mener bankene er kyniske
Og for de fleste av oss fører ikke disse endringene til problemer i det hele tatt. De fleste av oss bruker jo kort i butikken, og nettbank til å betale regninger.
Men det er ikke alle som klarer å henge med på den rivende utviklingen.
– Nå har bankene det så travelt med å spare noen kroner, at de overkjører og ekskluderer den kanskje mest trofaste kundegruppen de har – de eldre, sier Ernst Isaksen, tillitsvalgt i Norges Pensjonistforbund i Troms.
Han reagerer kraftig på bankenes sparingsplaner.
– Vi synes det er kynisk å legge opp til et så rått løp, så lenge man har en kundegruppe som ikke klarer å henge med. De sier det skal finnes en løsning, men det er ofte løsninger hvor den ene kompliserte tjenesten avløser den andre.
Avtalegiro og nettbankkurs
Men det finnes løsninger for de som ikke er så digitale av seg, sier Engen.
– Når det gjelder regningsbetaling og transaksjonstjenester, har vi løsninger som er veldig skreddersydd for de som ikke betaler på nett. For eksempel avtalegiro, som også er veldig godt tilpasset det eldre segmentet.
Dessuten gir Sparebank 1 Nord Norge kurs til de som ikke behersker de nye digitale løsningene.
– Vi har til nå holdt et hundretalls nettbankkurs, og kommer til å fortsette det. For det er viktig for oss å gjøre den delen av de eldre i stand til å fungere godt med løsningene som kommer fremover.
– Alle har krav på et tilbud
Og nå er det jo ikke slik at alle pensjonister sliter med digitale betalingsverktøy. Også flesteparten av pensjonistene behersker disse verktøyene. Men ikke alle.
Og Isaksen mener bankene må kunne ta hensyn til alle kundene sine. Også de få.
– Det er en liten gruppe som ikke henger med. Om det er én eller tre prosent av kundene er uinteressant, så lenge det er en gruppe bankene ikke har et skikkelig tilbud til. Alle har krav på et skikkelig tilbud.
Venter på en løsning
Pensjonistforbundet og bankene har en dialog gående om problemet. Men noen løsning har de foreløpig ikke kommet frem til.
– Foreløpig har vi ikke fått et klart svar på hvilket tilbud bankene vil møte denne lille gruppa med, så det venter vi fortsatt på.
