Liana har hjulpet nesten alle ukrainere i Vadsø ut i jobb

– Alle de ukrainske flyktningene som er mellom 16 år og pensjonistalder, de er ute i utdanningsløp eller i arbeid.

Det sier leder ved Nav Vadsø, Tone Persen. Fylkeshovedstaden i Finnmark har hatt god suksess med å sysselsette flyktningene.

– Av dem som kom i 2022, er alle ute i arbeid. Vi har ingen som ikke har noe å gjøre nå.

Total har kommunen bosatt 318 ukrainske flyktninger siden 2022, men dette inkluderer også barn og eldre.

Dette gleder arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

– Regjeringen vil at ukrainske flyktninger skal komme raskt i arbeid og det er flott å høre at Nav Vadsø har gode resultater å vise til.

Liana Sarkysian er en av dem som kom i løpet av det første året med fullskalakrig. Den tidligere kjemiingeniøren jobber i dag som veileder hos Nav.

– Jeg hjelper flyktninger med å finne jobb, ser til at de passer til arbeidsplassen og motsatt.

Som ingeniør liker hun å finne løsning på problemer, og hun trives godt med å hjelpe andre med å finne jobb og tjene penger.

Doblet i løpet av 2024

I løpet av det siste året har andelen ukrainere i jobb i Norge gått fra 16 prosent i januar 2024 til 30 prosent i november.

I november var nær 14.000 ukrainske fordrevne i jobb, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ifølge SSBs tall har Troms den høyeste andelen i arbeid med 34 prosent, etterfulgt av Nordland og Buskerud med 31 prosent hver.

– Det er gode tall å ta med seg inn i 2025, men vi vet at arbeidsgiverne skriker etter kompetanse, så vi må få enda flere i jobb, sa Brenna like før nyttår.

Ifølge SSB er 27,4 prosent av flyktningene i Vadsø i arbeid. Tone Persen forklarer at dette ikke samsvarer med slik det faktisk er.

– I det vi melder de ukrainske flyktningene ut av introduksjonsprogrammet, må vi oppgi en årsak og si hvor de var da programmet ble avsluttet. De tallene går over til SSB.

Persen sier at Navs arbeid med å få folk ut i jobb starter i det flyktningen er ferdig i det seks måneder lange introduksjonsprogrammet.

– Det kan gå litt tid, men vi ser nå at når vi ser tilbake til 2022 og ut 2024, så har vi veldig gode resultater. Tall og statistikk er sånne øyeblikksbilder. Vi ser at tallene våre er mye bedre enn de tallene som SSB har, sier Nav-lederen.

Ifølge Nav sentralt sine tall har Nordland, Troms og Finnmark flest flyktninger ute i arbeid, med omtrent 30 prosent.

Enklere i distriktene

Persen tror årsaken til at de nordligste fylkene har størst suksess er at det er enklere å få flyktninger ut i arbeid i de små samfunnene.

– Vi vet at det er veldig stort arbeidskraftsbehov rundt omkring i distriktene. Så vi får en god match der, med behovet og det vi kan levere av arbeidskraft.

Hun får støtte av daglig leder på Bygger'n, Håvar Gaski Brevik. Han har i løpet av årene ansatt et titalls flyktninger.

Han tror et lite samfunn som Vadsø får det til fordi man har god erfaring med å integrere flyktninger over tid.

– Det gjør at man får kompetanse på området, sier Gaski Brevik.

Ukrainske Vladislav Kolomyets er en av dem som for tiden jobber i byggevarehandelen.

– Jeg liker å jobbe her. På vinteren er det rolig, men på sommeren er det veldig mye arbeid. Mange kunder kommer, det er veldig fint.

For ham har Sarkysian vært en god støtte.

– Liana er veldig flink. Hun hjelper mange.

Ønsker flere ukrainske veiledere

Persen mener det er svært viktig for både Nav og de ukrainske flyktningene å ha en person som forstår den ukrainske kulturen og språket, i tillegg til å forstå Nav-systemet og det norske arbeidsmarkedet.

– Jeg ser at veldig mange andre Nav-kontor sliter mye mer enn det vi gjør, og jeg tror vår suksessfaktor er Liana, sier hun.

Nav i Vadsø er ikke det eneste kontoret som har ansatt ukrainske flyktninger som veiledere, men Persen mener flere burde gjøre det.

– Jeg tror man tjener på det, og det er nok til veldig stor hjelp. Men det krever en del i starten for å gi opplæring og tett oppfølging.

Liana Sarkysian mener også at det er en god løsning, som kan føre til mindre stress og bedre forståelse for regler og systemer for flyktninger.

– Når de møter noen som forstår, så kan de slappe av og trenger ikke være nervøse om språk. Det kan hjelpe mye.

Arbeids- og inkluderingsministeren mener ukrainske veiledere bidrar med språk- og kulturforståelse, samtidig som de skaper tillit.

– Dette kan gjøre integreringen raskere og mer effektiv, så lenge de får riktig opplæring og sikrer lik behandling for alle brukere, sier Brenna.

– Persen og Sarkysian mener flere Nav-kontor burde ansette ukrainske flyktninger som veileder. Hva sier du til det?

– Det er NAV-kontorene som ansetter dem som de mener er best kvalifisert til å gjøre jobben. Det har jeg tillit til at de gjør.