Sametinget har funnet gamle boplasser, offerplasser, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og en rekke andre samiske kulturminner i området der krafttraseen er planlagt.
Prosjektet med å kartlegge kulturminnene ble satt i gang i 2010, i forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad om en ny kraftledning gjennom området. Hensikten med kartleggingen er å belyse i hvilken grad en utbygging vil utgjøre fare for fredede samiske kulturminner.
– Oppsiktsvekkende mange
Sametinget skriver i en pressemelding at den planlagte kraftlinjen skal gå gjennom områder der det i liten grad har vært kulturminneregistreringer tidligere. Siden kartleggingen startet, har altså nærmere 1000 kulturminner blitt funnet.
– Antallet er oppsiktsvekkende stort, sier Sametingets prosjektleder for kulturminneregistreringene Kjersti Schanche i pressemeldingen.
- Les også: Ny kraftlinje kan ramme kulturminner
- Les også: Nå starter registreringen av samiske kulturminner
Kulturminnene som er funnet, skal være tydelige spor etter ulike aktiviteter og funksjoner, men det fins også en del det er usikkerhet rundt.
Schanche peker på et av funnene i såpass god avstand fra trassen at det ikke er truet av utbyggingen, som det mest oppsiktsvekkende funnet de har gjort.
– Det er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, det er lagt inn en hodeskalle fra en bjørn i et hulrom under steinen, sier Schanche.
Hun mener at rekken av kulturminner langs linjetraseen indikerer at det i området fins mange flere spor av tidligere aktivitet og bosetting. Omtrent hvert tredje av kulturminnene er automatisk fredet ut fra loven, ifølge Sametinget.
De fleste av kulVil finne løsning med Statnett
Sametinget er nå i samtaler med Statnett for å finne løsninger for bevaring av flest mulig av kulturminnene.
– Det fordrer blant annet at utbyggeren må videreformidle informasjon om kulturminnene, og gi klare retningslinjer for hvordan de skal bevares til alle som utfører arbeidet i marka, sier Schanche.
Hun sier at det likevel i enkelte tilfeller vil kunne bli nødvendig med en dispensasjonssøknad for byggingen, noe Riksantikvaren vil måtte ta stilling til.
– I disse tilfellene vil det være aktuelt med nærmere arkeologiske utgravninger. Dette ser ut til å gjelde minst fire ulike områder, sier
prosjektlederen.