Hopp til innhold

Frykter at kulturminner blir ødelagt

Langs Balsfjord-Hammerfest-linjen har Sametinget funnet nærmere 1000 kulturminner. Nå advares det om at mange av dem kan gå tapt i forbindelse med kraftlinjeutbyggingen.

Magervannet, Kåfjord kommune

GAMMELT REINGJERDE: Magervann i Kåfjord kommune.

Foto: Arild Klokkervold

Sametinget har funnet gamle boplasser, offerplasser, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og en rekke andre samiske kulturminner i området der krafttraseen er planlagt.

Prosjektet med å kartlegge kulturminnene ble satt i gang i 2010, i forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad om en ny kraftledning gjennom området. Hensikten med kartleggingen er å belyse i hvilken grad en utbygging vil utgjøre fare for fredede samiske kulturminner.

– Oppsiktsvekkende mange

Boassusteinen

STEINSATT ILDSTED: «Boassussteinen», en flat stein brukt som underlag ved mattilberedning, trukket opp på ildstedsteinene da plassen sist ble forlatt. Gahperus, Nordreisa kommune.

Foto: Arild Klokkervoll

Sametinget skriver i en pressemelding at den planlagte kraftlinjen skal gå gjennom områder der det i liten grad har vært kulturminneregistreringer tidligere. Siden kartleggingen startet, har altså nærmere 1000 kulturminner blitt funnet.

– Antallet er oppsiktsvekkende stort, sier Sametingets prosjektleder for kulturminneregistreringene Kjersti Schanche i pressemeldingen.


Kulturminnene som er funnet, skal være tydelige spor etter ulike aktiviteter og funksjoner, men det fins også en del det er usikkerhet rundt.

Schanche peker på et av funnene i såpass god avstand fra trassen at det ikke er truet av utbyggingen, som det mest oppsiktsvekkende funnet de har gjort.

– Det er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, det er lagt inn en hodeskalle fra en bjørn i et hulrom under steinen, sier Schanche.

Kjersti Schanche

– OPPSIKTSVEKKENDE MANGE TRUEDE KULTURMINNER: Prosjektleder Kjersti Schanche og Sametinget vil prøve å finne løsninger sammen med Statnett, for bevaring av de utsatte kulturminnene langs den planlagte kraftlinjetraseen.

Foto: Privat

Hun mener at rekken av kulturminner langs linjetraseen indikerer at det i området fins mange flere spor av tidligere aktivitet og bosetting. Omtrent hvert tredje av kulturminnene er automatisk fredet ut fra loven, ifølge Sametinget.

De fleste av kulVil finne løsning med Statnett

Sametinget er nå i samtaler med Statnett for å finne løsninger for bevaring av flest mulig av kulturminnene.

– Det fordrer blant annet at utbyggeren må videreformidle informasjon om kulturminnene, og gi klare retningslinjer for hvordan de skal bevares til alle som utfører arbeidet i marka, sier Schanche.

Hun sier at det likevel i enkelte tilfeller vil kunne bli nødvendig med en dispensasjonssøknad for byggingen, noe Riksantikvaren vil måtte ta stilling til.

– I disse tilfellene vil det være aktuelt med nærmere arkeologiske utgravninger. Dette ser ut til å gjelde minst fire ulike områder, sier
prosjektlederen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark