Professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI sier eierne i Troms Kraft kunne stanset bruken av PR-byrået First House da de fikk kjennskap til det.
First House ble leid inn for å påvirke eierne, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, i striden om hvem som skal kunne eie kraftselskapet i framtiden.
- Styreleder Odd Roger Enoksen:
Onsdag sa fylkesrådsleder Pia Svensgaard i Troms fylkeskommune, som eier 60 prosent av Troms Kraft, at hun ikke hadde noen mulighet til å gripe inn da hun allerede 10. september fikk vite om bruken av PR-byrået.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Bråthen, som er en av Norges ledende eksperter innenfor selskapsrett, mener eierne enkelt kunne ha stanset dette om de ville.
– I aksjeselskaper er det ikke tvil om at det er eierne som bestemmer. Det gjør de gjennom generalforsamlingen. Formelt sett så måtte eierne ha gjort dette gjennom et vedtak i generalforsamlingen hvor de så hadde gitt instrukser til administrasjonen i selskapet. Reelt sett er virkeligheten slik at dersom eierne gir klare signaler om hvordan de ønsker det, så vil administrasjonen sjeldent utfordre eierne selv om eierne ikke har kommet med en formell instruks, sier Bråthen.
– Så her kunne eierne ha gitt en klar beskjed om at kontakten med PR-byrået måtte opphøre?
–Ja, det kunne de ha gjort.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Kunne ikke inngå PR-avtale
Bråthen sier at den ikke kunne bruke Troms Kraft sine penger til PR-hjelp uten at de forelå en fullmakt fra administrasjonen i Troms Kraft.
– Lederen for bedriftsforsamlingen kan ikke inngå avtaler på selskapets vegne i kraft av å være leder for bedriftsforsamlingen. Han kan heller ikke pådra selskapet noen form for kostnader. Men det er altså mulig å tenke seg at lederen for bedriftsforsamlingen får en fullmakt fra selskapets administrasjon, og da kan man opptre så langt denne fullmakten rekker, sier Bråthen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Zachariassen sier at han informerte konsernledelsen om at han hadde leid inn First House, og at det ville koste penger. Kan han ha tolket dette som en fullmakt?
– I utgangspunktet er ikke varsling tilstrekkelig. Men ut fra omstendighetene så kan det kanskje tolkes som en fullmakt. Kanskje har situasjonen vært den at han fant det naturlig at ledelsen måtte ha protestert dersom de hadde hatt en annen oppfatning enn han, avslutter Bråthen.
