Katarzyna Jachimowicz (montasje)

Katarzyna Jachimowich mener hun er usaklig oppsagt av Sauherad kommune. Nå går hun til rettssak.

Foto: Nils Martin Brandvik / NRK

Til rettssak for samvittigheten

SKIEN (NRK): Hun hadde ikke samvittighet til å gjøre jobben hun var bedt om å gjøre. Det førte til at hun fikk sparken.

Katarzyna Jachimowicz er opprinnelig fra Polen. Hun er troende kristen, og lege. Hun reserverte seg mot å henvise kvinner til abort, og å gi dem abortliknende prevensjon. På grunn av det fikk hun sparken for å følge sin egen samvittighet.

Fra 2011 til 2015 jobbet hun som fastlege i Sauherad i Telemark – en kommune med omtrent 4500 innbyggere, og som i perioder har skreket etter fastleger som ønsker å arbeide der.

Men Jachimowicz er ikke lenger velkommen på jobb i Sauherad.

Hun har nå saksøkt kommunen fordi hun mener hun er usaklig oppsagt. For da regjeringen til slutt landet på at fastleger ikke har rett til å reservere seg mot å selv sette inn spiral hos pasienter som ønsker det, måtte fastlegene enten slutte i jobben eller utføre denne oppgaven.

Jachimowicz ville ingen av delene.

Flere støtter henne

Hun sitter med rak rygg i en sofa etter en kursdag på Sykehuset Telemark, og forteller at hun ikke liker å bli intervjuet. Og at hun ikke er vant til det. Med henne er Magnar Kleiven, generalsekretær i Norges kristelige legeforening (NKLF), som har fungert som talsmannen hennes i tidligere intervjuer. Han går litt frem og tilbake noen ganger før han setter seg ned. Det er Jachimowicz som snakker.

– Jeg ble lege for å behandle folk og for å hjelpe mot sykdommer og forskjellige lidelser, ikke for å drepe noe liv, sier hun.

Hun har flere støttespillere som deler hennes syn, og står ikke alene økonomisk. Det koster å gå til sivilt søksmål mot staten, og det har blitt samlet inn mange penger for å få det til. NKLF er blant dem som støtter henne finansielt og som koordinerer en innsamlingsaksjon. Det er anslått at det vil koste Jachimowicz mellom 200.000 og 400.000 kroner å tape en slik rettssak i første rettsrunde – og målet er å anke saken, hvis hun taper, fra tingretten, gjennom lagmannsretten og Høyesterett helt frem til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg – der staten, ikke Sauherad kommune, vil være motpart.

Hun får også moralsk støtte blant annet gjennom underskriftskampanjer på nettsidene CitizenGO og HazteOir.

Og det skal sies at selv om hun er kristen, hevder Jachimowicz at det er et biologisk synspunkt som ligger bak utsagnet hennes, nemlig at livet starter ved befruktning.

Katarzyna Jachimowicz

Katarzyna Jachimowicz er i dag i lege i spesialisering i psykiatrien ved Notodden sykehus, etter å ha blitt sagt opp som fastlege i Sauherad kommune.

Foto: Privat

Det finnes andre definisjoner for når livet begynner, og det diskuteres om det er forskjell på liv og livet. Det Jachimowicz snakker om, er at det ved befruktning biologisk er en ny celle som får genetisk materiale fra en kvinne og en mann. Denne cellen danner en helt annen struktur enn andre celler, og er en fortsettelse av det som startet.

– Hvis vi tenker at menneskelivet starter ved befruktningen, vil alle inngrep som fører til å fjerne det spirende livet være uakseptabelt. Jeg vil beskytte livet, gjentar hun.

Dette synet er ifølge henne grunnen til at hun ikke lenger får jobbe som fastlege i Sauherad – eller noe sted i hele Norge.

Under ansettelsesintervjuet i 2011 ble Sauherad kommune orientert om at Jachimowicz reserverte seg mot å utføre visse former for helsehjelp av samvittighetsgrunner. Det foreligger ingen skriftlig avtale om denne reservasjonspraksisen, men dette punktet virker det ikke som at noen av partene bestrider. Det har heller ikke vært klager fra pasienter på denne ordningen.

– Jeg var klar og tydelig på hva jeg ville reservere meg mot. Det var abort og abortvirkende prevensjonsmidler, sier Jachimowicz.

I praksis betyr det (etter 1. januar 2015 – fra da av trengte ikke fastleger lenger å henvise til abort) at hun ikke vil sette inn spiral. Men alle fastleger i Norge må, etter at den reviderte fastlegeforskriften trådte i kraft denne datoen, gjøre alle slike oppgaver.

– Jeg forstår loven, men man må bruke sunn fornuft og prøve å ivareta både mine og pasientens behov, sier Jachimowicz.

Stort oppmøte på kvinnedagen 2014

Motstand mot reservasjonsretten var en av de viktigste kampsakene 8. mars 2014.

Foto: Ingunn Andersen / NRK

Samvittighet og moral

Vegard Bruun Wyller, som er professor på institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege på barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, skriver i det katolske kirkebladet St. Olav at Jachimowicz' sak er et eksempel på det filosof Hans Skjervheim kaller «det liberale dilemma».

«Dersom dr. Jachimowicz får fortsette som fastlege, har staten ansatt en person som gjennom sin moralske overbevisning motarbeider statens liberale idealer om best mulig tilgang til prevensjonsmidler. Dersom hun ikke får fortsette, er det staten selv som bryter med sine egne liberale idealer, fordi den da kan sies å være diskriminerende og intolerant,» skriver Wyller.

Filosof og forfatter Lars Fredrik Svendsen er professor ved Universitetet i Bergen. Han mener det ligger i samvittighetens natur å ha konsekvenser for den som påvirkes av den.

– Det å ha en samvittighet er noe som kan ha kostnader for deg, ved at du for eksempel kan måtte si opp en jobb, er konklusjonen til filosof Lars Fredrik Svendsen.

Lars Fredrik Svendsen

Filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen ved Universitetet i Bergen mener at man ikke kan ha en jobb der man av samvittighetsgrunner ikke kan utføre alle oppgaver som ligger til den jobben.

Foto: Eivind Senneset

– Hvis du går mot egen samvittighet skjer det ikke nødvendigvis noe mer enn at du får samvittighetsnag, at du har en opplevelse av å ha kommet til kort som et moralsk vesen. Det betyr ikke nødvendigvis at du har gjort noe ulovlig, sier Svendsen.

Han definerer samvittighet som en slags medviten om seg selv, en bevissthet om seg selv som et moralsk vesen som bebor et normativt univers. En som har en bevissthet om egne moralske forpliktelser, og som føler seg underlagt et «bør» – som bør handle slik eller slik.

– Samvittigheten bør styre handlingslivet ditt. Det viser seg også i fenomenet «samvittighetsnag», og hvor dårlig du kan føle deg når du har gjort noe du ikke burde ha gjort og handlet i strid med samvittigheten din.

Han eksemplifiserer med at hvis du blir glødende miljøengasjert og mener at fossilt brennstoff er det verste som kan ramme kloden, og du jobber i et selskap som finner og henter opp olje, så vil det oppstå en samvittighetskonflikt. Men du kan ikke bli i den jobben og si at samvittigheten din forbyr deg å bidra til oljeutvinning. Da må du slutte, da.

– Å ha en samvittighet som sier at du ikke kan utføre spesifikke oppgaver, er en ærlig sak. Men har du da en jobb som krever at du utfører bestemte oppgaver, kan du nok ikke ha den jobben, mener filosofen.

Hvorfor har ikke alle mennesker samme samvittighet?

– Folk har ulike vurderinger. Når det gjelder basisnormer, så ser vi ganske stor likhet, også mellom kulturer. Men vi ser at uenigheten blir større når normene blir mer spesifikke, sier Svendsen.

Kan man ha en samvittighet som er feil?

– Ja, i den forstand at den er styrt. Jeg mener at moral er noe man kan ta feil av. Man kan jo ha en samvittighet som tilsier at man skal handle på en gitt måte. Glødende idealister, for eksempel, har en sterk samvittighet som sier at man skal handle på en bestemt måte, men hvor idealene de har simpelthen er perverse, sier Svendsen.

– Anders Behring Breivik hadde verdens beste samvittighet fordi han hadde rettferdiggjort handlingene sine gjennom et 1500 siders makkverk på forhånd. Så det er en måte å ha feil samvittighet på.

Liv, død ... og noe mer?

Hvor langt kan man dra reservasjonsretten? Kan for eksempel en lege som er medlem av trossamfunnet Jehovas vitner nekte pasienter å få blodoverføring? Skal det være lov å reservere seg mot å utføre, delta ved eller henvise til assistert reproduksjon, og i så fall: for alle, for enslige, for homofile? Skal man kunne reservere seg mot å behandle noen på grunn av seksuell legning eller fordi en person er født utenfor ekteskap?

Sykehuset på Notodden

I dag jobber Katarzyna Jachimowicz som lege på Notodden sykehus.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Jachimowicz mener reservasjonsretten bør gjelde alle spørsmål som gjelder liv og død. Det er det som er viktigst, sier hun.

– Det har vært diskutert flere «sære» reservasjoner, men jeg er enig med det som står i Norges kristelige legeforenings (NKLF) dokumenter i saken, og jeg tror det må være rammer for hva man kan reservere seg mot, sier Jachimowicz.

Hennes advokat, Håkon Bleken, mener loven åpner for at det er lov til å nekte å utføre oppgaver på grunn av sin samvittighet.

– Kjernepunktet er at oppsigelsen er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er en krenkelse av samvittighetsfriheten, sier Bleken.

Konvensjonen er innarbeidet i norsk lov gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999. Den loven sier at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning.

– EMK angir avveining av interesser, det er ikke slik at du kan påberope deg hvilken som helst samvittighet og si at du ikke vil gjøre jobben. Så enkelt er det ikke, sier Bleken.

– Men vi mener at det er gått for langt i dette tilfellet. Her er det ingen tungtveiende hensyn til å ikke la henne fortsette arbeidet som tidligere. Og da blir det en sanksjon mot samvittigheten hennes, sier Jachimowicz' advokat.

Fra kommunens side stiller det seg annerledes.

Maria Jahrmann Bjerke

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier at det er pasientens behov og pasientens lovfestede rettigheter som skal spille hovedrollen på fastlegekontoret, ikke legens samvittighet.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

KS-advokat Frode Lauereid representerer Sauherad i saken, og i tilsvaret til retten har han lagt ned påstand om frifinnelse.

– Det er fordi vi mener oppsigelsen er saklig begrunnet all den tid legen ikke ville rette seg etter fastlegeforskriften, som vi forstår slik at man ikke har anledning til å reservere seg mot.

Spørsmålet om samvittighet er stort tema som staten har tatt stilling til gjennom forskriften, sier Lauereid.

Sauherad kommune ga for øvrig Jachimowicz et tilbud om et økonomisk vederlag dersom hun selv sa opp og ikke gikk til sak. Tilbudet på 145.000 kroner ble avvist.

Aldri tillatt å reservere seg

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til NRK at departementet ikke ønsker å kommentere den konkrete saken som skal opp for retten.

– Det har aldri vært tillatt for fastleger å reservere seg mot å sette inn spiral eller skrive ut p-piller, men for noen år tilbake ble det kjent at enkelte fastleger likevel nektet å gi slike prevensjonsmidler til kvinner. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor slått fast i forskrift at fastleger ikke kan reservere seg mot å gi prevensjon til kvinner av samvittighetsgrunner. Norske kvinner har en lovfestet rett til å få prevensjonen de ønsker hos fastlegen sin, sier Bjerke.

Departementet sier til NRK at det i dag ikke kjenner til at fastleger arbeider i strid med sin samvittighet, og legger til grunn at de som ønsker å være fastleger, vet hva dette innebærer.

– På fastlegekontoret er det pasientens behov og pasientens lovfestede rettigheter som skal spille hovedrollen, sier Bjerke, og legger til:

– Hvis en fastlege av samvittighetsgrunner ikke ønsker å gi pasientene tjenestene de trenger, må han eller hun vurdere om det er riktig å bruke kompetansen et annet sted i helsetjenesten.

Jachimowicz' sak mot kommunen som sa henne opp fra stillingen som fastlege, Sauherad, skal opp for retten 16.–18. januar i år.