Hopp til innhold

UDI kutter seks av syv asylmottaksplasser

I januar neste år vil det bare være 5500 mottaksplasser for asylsøkere igjen i Norge. Mange kommuner ser nå viktige inntekter forsvinne. Som lyn fra klar himmel, sier Tinn-ordføreren.

Mandheimen på Rjukan

RJUKAN: Mandheimen asylmottak er ett av flere godt drevne mottak som nå legges ned.

Foto: Per Berntsen/Riksantikvaren

Siden 2016 har det blitt 39 000 færre mottaksplasser for asylsøkere. Bare i den siste runden ble det kuttet 850 plasser.

Ifølge regiondirektør i UDIs avdeling Sør, Tormod Stavenes, er antall asylsøkere som kommer til Norge det laveste siden 1996. Det skyldes blant annet strengere grensekontroller i Europa og avtalen mellom EU og Tyrkia om retur av syriske asylsøkere. Dette fører til nedleggelse av flere veldrevne asylmottak.

Feilslutninger i norsk asylpolitikk

Rammer kommuneøkonomien

For mange kommuner gir asylmottak ekstra inntekter. Siden asylstrømmen bremset opp, har det nesten vært konkurranse blant kommunene om å få beholde asylmottakene.

Bjørn Sverre Birkeland

SKUFFET: Ordfører i Tinn, Bjørn Sverre Birkeland (Sp), sier nedleggelsen av mottaket får store konsekvenser for kommunebudsjettet.

Foto: Roald Marker / NRK

Ett av mottakene som legges ned i denne runden er Mandheimen i Tinn kommune. Mandheimen asylmottak på Rjukan har vært i drift siden 1998, og er ifølge UDI et svært godt drevet mottak.

Ordfører Bjørn Sverre Birkeland sier at nedleggelsen kan bety et inntektstap på minimum 10–11 millioner kroner for kommunen.

– Vi fikk denne beskjeden et kvarter før budsjettmøtet i bystyret, og måtte rett og slett lukke møtet og be om å få fremlagt et nytt budsjett til neste uke. Det er snakk om mange arbeidsplasser, både på mottaket, men også knyttet til opplæring og helse, sier Birkeland.

Slår alarm om asylsøkeres helse

Sier opp gode avtaler

I UDIs region sør, som Mandheimen ligger under, var det i starten av 2016, 9000 plasser. Fra nyttår 2018 vil disse plassene være redusert til bare 850. Regiondirektør Tormod Stavenes synes det er vondt å legge ned gode mottak.

– Det vi gjør nå er å si opp avtaler som vi er veldig fornøyd med. Mandheimen og Tinn kommune har levert utrolig godt i alle år, de har gjort en kjempejobb. Så for oss så smerter det å gjøre dette.

Stavenes sier at UDI styrer etter prinsippet om at 85 prosent av plassene skal være i bruk til enhver tid, og at dette betyr at plasser må kuttes når antall asylsøkere reduseres.

Hvis tilstrømningen av asylsøkere øker igjen, vil dere gjenopprette mottaket på Mandheimen?

– Det må være opp til Tinn kommune. Hvis vi har behov for flere plasser, vil vi lyse ut disse på vanlig måte, og så må kommunene søke, sier Stavenes.

Listhaug om asylvedtak: – Viser at aktivister styrer politikken

Overraskende

Tinn ordføreren synes det er synd at asylmottak som får stor skryt av UDI fortsatt legges ned.

– Vi har drevet et meget godt asylmottak i 20 år, og da mottaket brant i desember i fjor, viste vi virkelig styrke og vilje og skaffet husvære til beboerne på rekordtid. Det kom som lyn fra klar himmel for meg som ordfører at mottaket skulle legges ned, sier Birkeland.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark