Må båten skrapes?

Fram til nå har mesteparten av bunnstoffrester fått ligge synke ned i grunnen eller havnet i vanglige søppeldunker. Det skal det nå bli en slutt på.

• Dette erstatter båtpussen

Myndighetene har varslet at de vil sette strengere krav til marinaer/opplagsplasser for bedre kontroll med farlig avfall. Men båteierne har også selv ansvar for at miljøfarlig avfall blir samlet inn og levert til riktig avfallssystem.

• Giftige småbåthavner
• - Unngå havnene på Hovedøya

Miljøansvar

Thomas Hartung, leder for Ren Marina, mener tiden er moden for at småbåteierne blir bevisst sitt miljøansvar.

Ren Marina jobber for bedre avfallshåndteringsordninger for fritidsbåtfolket, og fungerer som en merkelapp på de marinaene som tar sitt miljøansvar på alvor.

Til nå har de åtte registrerte rene marinaer, men flere er på vei. Målet er å dekke hele landet.

Påvirker næringskjeden

– Det er forbudt å slippe ut miljøgifter i naturen. Selv små mengder! Det påvirker både nærmiljøet og hele næringskjeden. Gjør vi en innsats kan vi spare miljøet for 2500 tonn miljøfarlig avfall i året, sier Hartung.

Han mener det koster lite å ta et miljøansvar.

– For en båtforening på 100 medlemmer kan en komplett løsning for håndtering av farlig avfall koste medlemmene mellom 3-500 kroner mer i årsavgift første året for å gjøre nødvendige investeringer. For påfølgende år må de regne med oppunder 100 kroner årlig for henting/håndtering av det farlige avfallet, sier Hartung.

Dette gir:

• Sorteringsstasjon for farlig avfall
• Pussemaskin med støvsuger for bunnstoff
• Fiberduker til å legge under båten når du skraper
• Returordning

Ingen returstasjon

Svein Johansen (62) har båten i opplag på Nystrand i Telemark. Han ivrer etter å få båten på sjøen, og er snart ferdig med båtpussen.

– Jeg har alltid hatt båt. Men det var vel på slutten av 80-tallet at man først begynte å tenke miljø blant fritidsbåteiere. Da var jeg nemlig med på å bygge et avfallsmottak for Porsgrunn Motorbåtforening, sier Johansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han fikk ny båt i fjor, men fikk stoffet båten først i år.

– Jeg rakk det ikke i fjor, men nå er det gjort. Bunnstoffet er jo ikke så giftig som det var før, og man behøver jo ikke skrape alt av båten hvert år heller. Men her på denne opplagsplassen er det jo ikke noen returstasjon heller, så jeg tar med spillolje og slikt med hjem, og leverer det i kommunens returbeholdere, sier Johansen.

Han bryr seg om miljøet og vil gjerne gjøre en innsats for miljøet, men han har aldri sett noen bruke fiberduk for å samle opp bunnstoffrester fra båten.

– Jeg håper jeg kan bli medlem i båtforeningen her, for dette er veldig nære hjemme. Da kunne jeg kanskje bidratt til å få på plass en miljøstasjon her også, sier Johansen.

Bedre sorteringsløsninger

Eivind L. Apalnes har båten på opplag i Skjelsvika og er med i båtforeningen der. Her har de hatt returordning for farlig avfall siden 90-tallet, og returstasjon siden 2004.

Snart kommer også Veolia med nye skilter og containere for enda bedre sorteringsløsninger.

– Vi må bare få et par av båtene på vannet så de kommer frem med utstyret. Så blir det fint her, sier Apalnes.

Men selv om de har gode ordninger på plass allerede vet de at det kommer innskjerpninger og antagelig må gjøre enda mer for miljøet.

– Det kommer vel en fremtidig spyleplass for båtene også, men ikke før pålegget kommer, sier Apalnes.