Lyst i bann av abortmotstandere

Som sosialminister i Odvar Nordlis regjering, var Ruth Ryste med å lage loven om selvbestemt abort i 1978. Hun er overrasket over lørdagens demonstrasjoner.

– Vi skriver 2018 og dette var 40 år siden.

Kvinnebevegelsen anslår at 10.000 personer skal demonstrere lørdag, mot det de mener er Solberg-regjeringens forsøk på å svekke
abortrettigheter.

Prestene Ludivg Nessa og Børre Knudsen var blant de argeste abortmotstanderne og kalte dette for fosterdrap. Sammen med Kongen og Ap-leder Reiulf Steen ble hun lyst i bann.

– Ja, jeg gjorde det. I dag er det jo en kuriositet, sier hun og smiler.

Men hun blir fort alvorlig igjen, og legger til at det var alvorlig nok.

– Det var disse to prestene, om det var Nessa eller Knudsen, det husker jeg ikke.

86-åringen har takket nei til å holde appell under abortdemonstrasjonene i dag. Hun sto på barrikadene for 40 år siden, og sier at hun overlater dagens kamp til unge kvinner og menn. Men hun skal møte opp på demonstrasjonen i Porsgrunn.

Med en stemmes overvekt

Tilbake i 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med knappest mulig margin.

– Det var Senterpartiet som hadde de stemmene som gjorde at vi fikk en stemme i overkant, forteller den tidligere ministeren.

Hun peker på hvilke partier som den gangen var imot, nemlig Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

– Jeg tror nok de fleste i de partiene også har endret syn, men det vil komme frem nå når de skal forhandle seg frem til en ny plattform.

Ryste skjønner ikke hvorfor loven skal endres, hun synes den har fungert bra.

– Hadde den ikke fungert så kunne jeg forstå at de ønsket å revidere den, for å gjøre den bedre.

Ryste viser til at kvinner vil beholde loven som den er og synes kvinnene bør bli hørt.

Ønsket ikke fosterdrap

Den tidligere sosialministeren er stolt over å ha vært med å lage loven for selvbestemt abort.

– Ja, det er jeg. Og dette var ikke noe venstrehåndsarbeid. Vi hadde inne prester, leger, jurister, og ikke minst arbeiderbevegelsens kvinner.

Hun forteller at de hadde høringer og møter, de forsøkte å få gode innspill for at loven skulle bli så god som mulig. Hun understreker at loven ikke skulle brukes som prevensjonsmiddel.

– Vi var ikke ute etter fosterdrap, vi var ute etter å hjelpe kvinnene i sitt livs vanskeligste situasjon.