Advokat Jan Fougner påsto også at Andersson trakkaserte de andre ansatte i kulturminnevernet - og at fylkeskonervatoren både begikk saksbehandlingsfeil og opptrådte arrogant overfor publikum.
Kolleger ble syke
Espen Bowitz Andersson og hans advokat Ole M. Hornkjøl.
Advokaten begrunnet denne med at to av de ansatte i kulturminnevernet ble syke, og advokaten mente at stilen til Espen Bowitz Andersson var årsaken til dette. De ansatte fikk ingen informasjon, ingen faglig veiledning og følte seg usikre.
Dette var signaler fylkeskonservatoren ikke tok inn over seg, i følge fylkeskommunens advokat. Han mente at Andersson rett og slett ikke erkjente problemene.
Forholdet til regionalsjefen
Det kom fram i retten at forholdet mellom Espen Bowitz Andersson og regionalsjef Lars Nicolaysen var mildest talt anstrengt. Andersson svarte ikke på henvendelser fra Nicolaysen, han ble tilbudt medarbeidersamtaler, men optrådte helt uforsonlig.
Det endte til slutt med at Nicolaysen ikke lenger skulle ha den daglige oppfølging av Andersson, dette ble overlatt til assisterende fylkesrådmann. Men heller ikke dette var noen løsning. Til slutt etablerte fylkeskommunen en slags møteplattform der Andersson også skulle møte, men det nektet han.
Klage fra Telemark Museum
Det ble hevdet at fylkeskonservatoren kjørte sitt eget løp og ikke tok hensyn til fylkeskommunens synspunkter. Han var ikke innstilt på samarbeid' og dette førte til klager på en rekke saksbehandlingsfeil. Spesielt ble trukket fram et brev fra Vibeke Mohr ved Telemark Museum som mente Bowitz Andersson opptrådde urettferdig i behandlingen av spesielt dette museet.