Fra HiT til Tanga

Nå er det bachelorskriving som gjelder for Linn Rikke Aasgrav, Marthe Kristine Myrland og Maria Strand fra Høgskolen i Telemark (HiT). De tre studentene mimrer gjerne om oppholdet i den fattige regionen Tanga i Tanzania. De kom hjem 4. april etter tre praksismåneder.

– Det er helt andre forhold og store kontraster, sier Marthe.

Jentene har i løpet av praksisen i Tanzania blant annet hjulpet til ved flere fødsler.

– Siste dagen i praksis fikk vi også være med på et keisersnitt, og det var veldig spesielt. Det er en helt annen måte å vise sykepleie på enn det vi er vant til. Vi er jo veldig opptatt av å vise pasienten mye omsorg, men der nede har de en litt annen måte å vise det på, sier Linn Rikke.

Likevel syntes de vi har mye å lære av tanzanianerne.

– De er så åpne, og alle føler seg så velkommen der nede. De har fantastisk samhold og kjærlighet. Der har vi mye å lære. Det er ikke den åpenheten her hjemme, sier Marthe.

– Og varmen de viser, den savner jeg her hjemme, skyter Maria inn.

Mye å hente

Jentenes rådgiver og høgskolelektor på Høgskolen i Telemark, Anne Kathrine Malme, tror at studentene har mye å hente ved å benytte seg av de utvekslingsmulighetene som fins.

– Det er jo en annen type kunnskap. De lærer mye om hvordan det er å være i et land der du ikke kjenner omgivelsene, og du lærer masse om kultur og likheter og forskjeller. Det er klart at det er veldig verdifullt å ha med seg videre, sier Malme.

Jordgulv og hull i bakken

Og jentene fikk virkelig oppleve kulturforskjellene da de skulle bo hjemme hos tanzanianske familier.

– Jeg bodde hos en landsbyhøvding som hadde tre koner og elleve barn. Det var et murhus med fire rom, og de hadde faktisk toalett, bare hull i bakken selvfølgelig, men det var kjempefint, sier Linn Rikke uanfektet.

– Og så hadde de et kjøkken, bål inne i huset og et strømuttak der de hadde en liten TV. Så jeg hadde det jo egentlig veldig fint, med madrass på gulvet med myggnetting og alt. Litt primitivt, men du blir veldig fort vant til det, fortsetter hun.

Hos familien Marthe bodde hos var det litt enklere kår.

– Vi satt ute på et stråteppe under åpen himmel og spiste. Kjøkkenet og toalettet var også ute i jordhytter. Toalettet var bare et hull i bakken, men det var nyoppusset, ler Marthe. Vi var åtte stykker som bodde i det huset med fire rom, så det var veldig spesielt, men en kjempeopplevelse og vi ble tatt godt imot, avslutter hun.

Swahilikurs og Kilimanjaro

I løpet av oppholdet fikk jentene blant annet kurs i swahili som er hovedspråket i Tanzania, praksisopphold hos samtlige sykehusavdelinger og muligheten til å ta seg til toppen av Kilimanjaro. Et 3.962 meter høyt fjell nordøst i Tanzania. For øvrig også Afrikas høyeste punkt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg har mistet følelsen i flere av tærna mine. Jeg tror det er på grunn av nedstigningen. Når man hele tiden stanger føttene i skoa, sier Marthe.

– Jeg og, men for min del var det nok kulda, sier Linn.

Til tross for ødelagte tær og innslag av høydesyke, ville ingen av jentene vært foruten toppturen.

– Vi var en stor gjeng, og det fellesskapet på vei til toppen når vi backa hverandre, det var helt fantastisk, sier Marthe.

Avgjørende utveksling

Malme tror at HiTs satsing på utvekslingsmuligheter er en viktig faktor for å rekruttere studenter.

– Det er fleer studenter som har sagt at når de ser etter hvilken skole de skal velge, så ser de etter hvilke utvekslingsmuligheter de har. Så jeg tror absolutt det er en økende tendens, sier Malme.

De tre sykepleierstudentene er i hvert fall ikke i tvil når de får spørsmålet om det var verdt å reise sør for ekvator for å studere.

– Ja, absolutt! Vi ville gjort det igjen, og anbefaler alle andre å gjøre det samme, sier Linn.

– Kjempelærerikt og en opplevelse for livet, avslutter Maria.