En viktig ting er å vite hva slags treverk som kan brukes i sluseportene, forteller Birger Bergland som har jobbet ved kanalen i over førti år. Telemarkskanalen er i disse dager høyaktuell etter at det ble kjent at dette er NRKs nye minutt for minuttsatsing.
– Vi bruker malmfuru, feit furu, som tåler å stå i vann og som ikke råtner fort.
Han viser oss lageret av ferdigskåret plank som etter hvert skal inn i sluseportene fra Ulefoss til Hogga.
– Jevnlig må tre verket i sluseportene skiftes ut og til det trengs kunnskap. Både om konstruksjonen av sluseportene, vanntrykk og hvordan plankene skal settes inn for å tåle påkjenningene, forklarer Bergland.
Egne lærlinger for kanalen
– Vedlikehold av de gamle sluseanleggene og kanalen for øvrig krever innsikt i mange fag, sier daglig leder av Telemarkskanalen Svein Arntsen.
Dette krever kunnskaper om muring, tømring, sveising og beslektet fag.
– Det ideelle ville vært om vi fikk egne lærlinger som vedlikeholdsarbeidere i kanalen.
Arntsen har tatt dette opp med utdanningsmyndighetene og utfordrer dem til å bidra til å sikre god arbeidskraft i kanalen i framtida.
Nye flomluker
På Skotfoss bygger nå kanalen nye flomluker. En tro kopi av de gamle flomlukene. Det var en ekstra sluseport, slik at kanalbåtene kunne bruke kanalen selv om vannet i Nordsjø og oppover i kanalen steg med opp til to meter.
De store sluseportene som Kjell Stub-Jakobsen holdt på med, kan bruke de gamle beslagene, men alt tre verk er nytt.
– Det er ikke mye slitasje på de gamle beslagene som er over 150 år gamle, sier Stub-Jakobsen.
Flomportene skal inn til høsten.
– Hvis ikke må vi hyre inn firmaer i hvert enkelt fag. Det vil nok bli dyrere enn å ha egne vedlikeholdsfolk slik kanalen har hatt i mange år, sier Arntsen.