70 år siden Herøya-bombingen

57 personer ble drept og mer enn 100 ble skadet i det massive flyangrepet, som ble minnet ved en enkel seremoni i dag.

Øystein Beyer

På vegne av Porsgrunn kommune la ordfører Øystein Beyer ned blomster. Slik ville han hedre de som omkom under bombeangrepet på Herøya.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

I dag 24. juli er det 70 år siden amerikanske bombefly angrep Herøya. Det amerikanske bombeangrepet brakte verdenskrigens ødeleggelser til Porsgrunn.

Målet var den tyske lettmetallfabrikken på Herøya, som var viktig for den tyske krigsindustrien. Men de 167 bombene ble spredt ut over hele øya, og 57 mennesker ble drept.

Se fotogalleri:

17 år gammelt vitne

Sven Lilledal Andersen var bare 17 år gammel den varme sommerdagen i 1943, og var øyenvitne til det som skjedde.

– Jeg hørte det begynte å smelle skikkelig. Og jeg løp da opp på toppen av fjellskrenten, for å se på alt sammen. Da var det allerede begynt å ryke fra Herøya, sier Andersen.

Han fikk svært god utsikt, og så de mange flymaskinene fra U.S. Air Force komme inn over øya.

– De kom akkurat som en flokk av grågjess, helt stille og rolig fløy de. Men med en gang de kom over Herøya slapp de bombene. Masse røyk veltet ut. Jeg så de kom over Herøya i hvert fall to ganger før de forsvant vestover igjen.

Var ikke redd

Selv med fly svevende over seg og høye smell var ikke den gang unge Andersen redd.

– Det var liksom så langt unna, fem eller seks kilometer i luftlinje til Herøya fra der jeg satt. Og det falt meg ikke inn at det kunne falle andre bomber enn dem inne i området på Herøya. Det viste jo seg at det hadde gjort det da, men ikke oppover der hvor jeg satt.

Mye kunne fortonet seg annerledes denne dagen. Faren til Svenn jobbet nemlig på Herøya, men hadde heldigvis nattskift den uka, så han lå hjemme og sov under hele bombeangrepet.

På ettermiddagen dro så Svenn og faren ut på sykkel til et sted som heter Øykast, vis-à-vis fjorden, og så med egne øyne alle ødeleggelsene som hadde skjedd.

– Det var litt av et syn. Jeg husker det bare som en stor ruinhaug. «Det var vel exit Herøya», sa faren min da.

Svenn Lilledal Andersen

Svenn Lilledal Andersen ble som 17-åring øyenvitne til bombeangrepet på Herøya.

Foto: Øystein Økter / NRK

Minneseremoni i Porsgrunn

70-årsdagen for bombeangrepet ble minnet med en enkel seremoni og kransenedleggelse ved minneplaketten utenfor hovedinngangen til Herøya Industripark. Porsgrunns ordfører Øystein Beyer la ned blomster.

– På vegne av Porsgrunn kommune vil jeg minnes de døde, sa Beyer.

Han mener det er viktig at man tenker på hva slike dramatiske hendelser betyr for enkeltmennesker.

– Alle som døde på Herøya var noens kjære. Det var noen som mistet sin mamma, pappa, mann eller kone. Og folk sliter med dette i etterkant. De bærer arrene med seg hele livet.

Historiekunnskap er viktig

Beyer poengterer at bombingen av Herøya er en sentral del av krigshistorien.

– Denne begivenheten var veldig viktig fordi Herøya-fabrikken var en industrigigant allerede i 1943. Og den var en del av Hitlers krigsleveranse, det var jo derfor de allierte fløy inn.

Han mener også det er viktig å markere begivenheten, fordi historiekunnskap for de kommende generasjoner er viktig.

– Menneskeverd og djevelskap har opp gjennom historien gått parallelt. Det er derfor viktig at vi formidler de rette verdiene.

Herøya markering

Mange nordmenn omkom under Herøya-angrepet. Dette ble markert med norsk flagg og flere taler 70 år etter.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK