– Vi har tatt Tøyen tilbake

– Jeg har aldri jobba med noe som er så slitsomt før, men jeg har aldri jobba med noe som er så meningsfullt heller.

Sindre Andresen har på seg en bøttehatt der det står «Tøyen» med store bokstaver.

Han titter gjennom en glassrute fra kontoret inne i den midlertidige sportshallen Tøyen Arena, bort på en gjeng tenåringsgutter som spiller basketball.

– Du føler jo på ordentlig at du får gjort en forskjell.

I dag leder 46-åringen både Tøyen Sportsklubb og Tøyenakademiet.

Men da han ble ansatt som inspektør på Tøyen skole som en del av Tøyenløftet høsten 2013, skrev han et oppsigelsesbrev etter bare ni dager.

Virkeligheten som møtte ham på Tøyen, ga ham sjokk. Skolen var «i krise».

– Det var åpen doptrafikk og voldshendelser i området. En gang så til og med barna en knivstikking fra skolegården i friminuttet.

Hver morgen ble brukt til å plukke sprøytespisser i skolegården.

– De som visste at noe het fritt skolevalg, valgte seg bort eller flyttet. De som var igjen på skolen hadde lite ressurser.

Etter hvert klarte Andreasen å finne sin plass i «en rar ny verden». Han bestemte seg for å bli i jobben.

– Så fant jeg ut at det var flere som hadde lyst til å gjøre noe. Og at mange foreldre egentlig ville at barna skulle gå på Tøyen skole, men at de ikke turte å sende dem dit.

Turte ikke å gå alene om kvelden

Da FAU-leder ved Tøyen skole Nina Alnes Haslie flyttet til Tøyen for ti år siden, synes hun det var skummelt å gå av alene på Tøyen T-banestasjon om kvelden.

Hjertet banket raskere hver gang hun gikk over Tøyen torg i mørket.

Hun hoppet heller av på Grønland stasjon. Det føltes tryggere.

Ti år senere mener hun Tøyen er som et nytt sted.

Hver morgen pakker sønnen hennes, en tredjeklassing, sekken før han går til skolen. Helt alene.

De ansatte ved skolen starter ikke lenger dagene med å lete etter sprøytespisser.

Småbarnsfamilier og tedrikkende bestemødre har presset dopselgerne vekk fra de nyopplyste parkområdene og fra den nye «dritkule» lekeplassen.

Foreldre som følger barna til og fra trening og AKS, har gjort det samme i og rundt skolegården.

– Vi hadde et synlig kriminalitetsproblem på Tøyen for ti år siden. Vi jobber hardt for at det ikke skal komme tilbake. Vi vil ikke dit igjen.

Medlemsboom i idrettsklubb

Utenfor Andresens kontor på Tøyen Arena har tenåringsguttene samlet seg rundt en rykende varm pizza.

Andresen startet Tøyen Sportsklubb i 2015, sammen med lokale ildsjeler og foreldre og ansatte ved Tøyen skole, som «en protest mot totalt manglende fritidstilbud».

– Jeg gikk rundt og sjekka, og det var fem barn på hele Tøyen skole som drev med noe etter skoletid. Det er på en måte oppskriften på at noe går galt.

I dag har Tøyen Sportsklubb 1500 medlemmer.

– De får en barndom som de som bodde her for syv-åtte år siden ikke hadde kjangs på.

Frem til halv elleve på kvelden, fem dager i uka, kan kidsa prøve seg på alt fra capoeira, bryting og basketball til sjakk og strikking. Alt for hundre kroner i året.

Tøyen Sportsklubb har også ansatt 60 ungdommer og unge voksne fra Tøyen som instruktører og trenere.

Samtlige ansatte har vært igjennom det ettårige lederkurset Tøyenakademiet, som har kurset 120 ungdommer fra området.

Også aktivitetsskolen (AKS) har vokst. I 2012–2013 var 43 barn med på skolefritidsordningen for første til fjerde klasse. De siste årene, etter at tilbudet ble gratis, har over 220 barn deltatt årlig.

– Det føles som at det er veldig mange som drar i riktig retning. Fra skolen, det offentlige og flere innbyggerinitiativ.

Andresen mener de har tatt Tøyen tilbake. Sammen med Sportsklubben Sterling, Tøyeninitiativet, Tøyen 5-årsklubb, Tøyen Unlimited og Tøyen Torgforening.

Kommunen, biblioteket og flere lokale organisasjoner har også vært med for å dra lasset.

– Sammen tar vi gate for gate. Men vi får ikke jaget dem langt nok vekk.

Tror ikke på mindre kriminalitet

Men ikke alle er helt overbevist om at man har tatt Tøyen tilbake.

Mohamed Farris jobber på ungdomshuset Riverside ved Vaterlandsbrua på Grønland.

Ofte stopper politiet utenfor.

For bare et steinkast unna selger tenåringsgutter dop langs elvebredden.

Noen av dem selger også dop ved «Gøtke» på Grønland. En kort gåtur unna ligger også det åpne rusmiljøet i Urtegata.

Farris er bekymret for ungdommene på Tøyen.

– Tilbudet for barn og ungdom er blitt litt bedre. De har satset mye mer de siste årene og har forstått viktigheten av det forebyggende arbeidet. Man kan si såpass.

Men Farris tror ikke at det har blitt mindre kriminalitet blant ungdommene på Tøyen.

Han mener at de bare har blitt flinkere til å skjule hva de holder på med.

– Folk har blitt eldre og smartere. Ungdommene selger kanskje ikke hasj åpenlyst på gata på Tøyen lenger, men noen av dem har heller gått over til å selge heroin. De tenker at da er sjansen mindre for at de blir tatt.

De siste månedene har det skjedd en rekke knivstikkinger og skyteepisoder i Oslo, der tenåringsgutter og unge menn har vært involvert.

– Det har ikke blitt mange flere som driver med det. Men for dem som driver med det, har det blitt mye verre.

Mener Tøyenløftet har lyktes

For FAU-leder Nina Alnes Haslie har Tøyenløftet ført til langt mer enn at bydelen føles tryggere for henne og sønnen.

Hun mener det har gjort Tøyen til et sted å være stolt av.

Ungdommene og barna på Tøyen har fått gratis kulturskole, ungdomsklubb og kafé på Aktivitetshuset K1 og et bibliotek som er kåret til et av verdens kuleste steder for barn.

Hun mener Tøyenløftet har fått urettferdig mye kritikk.

– Det handler om å ruste opp gatebelysning, pusse opp parkene, nye lekeplasser og å gi barn og ungdommer flere steder å være. Det har man lyktes i.

Fortsatt ligger nesten like mange barnefamilier som før Tøyenløftet, i lavinntektsgruppen.

Og stadig ligger det sosialboliger på Tøyen, der kommunen har plassert småbarnsfamilier vegg-i-vegg med folk som sliter med tung rus og psykiatri.

– Man kan ikke fikse fattigdom, stoppe kriminalitet eller endre boligpolitikken med et områdeløft.

Haslie vil ha på plass flere tiltak for å hjelpe bydelens mest sårbare.

Bedre boforholdene for familiene i de kommunale boligene, flere tilbud til ungdom og mer forebyggende politiarbeid.

– Vi må ikke stoppe her. Det holder ikke å bare pynte på overflaten.