– Politiet er gitt et umulig oppdrag, sier Charlotte Tandberg.
Hun er forsker ved Politihøgskolen i Oslo, og har skrevet en rapport om radikaliseringskontakter.
Alle politidistrikt har en person som skal jobbe med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge.
Rapporten peker på flere svakheter. Den kritiserer også myndighetene for å ha gitt politiet et utydelig oppdrag.
Funnene i rapporten kan oppsummeres slik:
- Det er usikkert hva politiet skal gjøre, hva de har lov til å gjøre, og hvordan de skal gjøre det.
- Oppdraget tolkes forskjellig i de ulike politidistriktene.
- Politiet må ofte gjøre jobben alene, uten bidrag fra kommunene.
Charlotte Tandberg fra Politihøgskolen i Oslo står bak rapporten.
Foto: Linea Bancel / PolitihøgskolenPolitiet havner i en skvis
Det er ikke første gang ordningen får kritikk.
Det skjedde også etter terrorangrepet i Al-Noor moskeen i Bærum, pil-og-bue-skytingen i Kongsberg og pride-skytingen 25. juni i Oslo.
Et av problemene er at politiet havner i en skvis mellom kommunen og PST, mener Tandberg.
Hvis en person kan være en trussel, er det PST sitt ansvar. Folk som havner utenfor og kan være i faresonen, skal kommunen hjelpe.
Politiet har egentlig verken ansvar for oppfølging eller forebygging av politisk vold og ekstremisme.
Likevel har de fått denne jobben.
Etter terroren mot Al-noor moskeen i Bærum i 2019 ble det pekt på flere feil og mangler i radikaliseringskontakt-ordningen.
Foto: Heidi Fjørtoft KlokkSom svar på politisk press
Radikaliseringskontakter ble innført i 2014.
Bakgrunnen var terrorangrepet 22. juli 2011 og at flere norske fremmedkrigere dro til Syria.
– Gjennom våre undersøkelser er det ganske tydelig at den ble innført som et svar på et politisk press, sier Tandberg.
Men hvordan arbeidet faktisk skulle gjøres, var lite gjennomtenkt.
Nå mener hun at regjeringen må komme på banen.
Også gjennomgangen etter pil-og-bue-skytingen i Kongsberg var kritiske til radikaliseringsarbeidet.
Foto: Cicilie S. Andersen / NRKMener ordningen må lages på nytt
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har bestilt rapporten. De har også bedt om forslag til endringer.
Men forskerne mener at hele ordningen burde lages på nytt.
– Det er lite hensiktsmessig å gå inn og korrigere små feil og mangler, når roten til problemet vedvarer, sier Tandberg.
De mener at regjeringen først må komme med et tydelig mandat til politiet. Ansvaret må også fordeles mellom kommunen, PST og politiet på en bedre måte.
Justis- og beredskapsdepartementet sier i en kommentar til NRK at de vil ta rapporten til etterretning:
