Menn på Grorud har tre ganger større risiko for å få lungekreft enn menn i Vestre Aker

Mange flere på østkanten får lungekreft enn fra vestkanten, viser tall fra Kreftforeningen.

– Tallene viser det vi vet fra før, nemlig at det er stor helseulikhet i Oslo, sier Oslos helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap).

For ulikheten gjelder ikke bare kreft. Det er også store forskjeller i for eksempel diabetes.

Distriktsleder Christine Lager Nesje i foreningen sier at flere faktorer kan spille inn for krefttallene. Som sosioøkonomisk livssituasjon og ulik helse, men også eksponering og livsstilsrelaterte valg.

– Lungekreft henger ofte, men ikke alltid sammen med røyking, sier Nesje.

Mer føflekkreft på vestkanten

Det er høyere forekomst av melanom, eller hudkreft, på vestkanten enn på østkanten.

Kreftforeningen tror dette henger sammen med sosioøkonomiske skillelinjer.

– Årsaker kan være at menneskene som bor der, i snitt har bedre råd til utenlandsreiser, eller har mer fritid hvor de kan sole seg og utsettes for bråsoling.

Samtidig er det også større fare for at kvinner i bydelene Vestre Aker, Frogner og St. Hanshaugen får brystkreft enn blant kvinner i bydelene Grorud, Stovner og Alna.

Dette har flere årsaker, mener Nesje. Noe av grunnen kan være at kvinner på vestkanten er flinkere til å sjekke seg. Men det er også her livsstilsfaktorer som spiller inn:

For risikoen for brystkreft øker blant annet jo eldre man er før man får barn, og hvis man drikker mye alkohol.

– Det er noen bydeler hvor kvinner kanskje får barn sent, får færre barn, og også kan ha et alkoholkonsum som gjør at man er mer eksponert for brystkreft, sier Nesje.

– Ikke likt tilbud

Nesje trekker fram at rapporter tidligere har vist at forskjellen på den forventede levealderen fra øst til vest er på seks år fra indre østkant til ytre vestkant i Oslo.

– Vi er dessverre ikke overrasket over disse ulikhetene vi ser. Trendene har vedvart over mange år. Vi er utålmodige og vil ha en endring.

Kreftforeningen tror ikke at det har blitt satt inn nok tiltak for å gjøre noe med årsakene til forskjellene, og heller ikke en god nok oppfølging av de ulike behovene som kommer.

I tillegg er det forskjell i hva slags tilbud for eksempel kreftpasienter får fra bydel til bydel.

Alle bydeler i Oslo har en kreftkoordinator. Men det er ikke en lovålagt tjeneste, og det varierer veldig hvordan de brukes.

– Det er enkelte bydeler som har én koordinator på 50.000 mennesker. Og det sier seg selv at det blir det vanskelig å følge opp alle kreftpasientene i bydelen, sier Nesje.

I tillegg er det varierende hvordan de jobber for å informere innbyggerne om kreft.

Bydelene har forskjellige utfordringer, påpeker helsebyråd Lund. Siden folk lever lengre i vest, har de flere eldre. Mens i øst er det flere unge med helseproblemer.

– Våre lokale helsetjenester kjenner sin befolkning, og vet hvilke utfordringer som gjelder der. Det tror jeg bydelene er veldig gode på, sier hun.

Byråden mener likeverdige, ikke like tjenester må være målet.

Rogaland på topp

De vanligste kreftformene i Norge er brystkreft blant blant kvinner og prostatakreft blant menn.

Rogaland topper statistikken over forekomst av kreft her i landet.