Må holde tilbake informasjon om elever: – Setter andres liv og helse i fare

– Vi er opptatt av å gi sårbare barn og unge best mulig tilbud.

Det sier Oslos skolebyråd Julie Remen Midtgarden fra Høyre.

Men det er noe som stikker kjepper i hjulene ifølge byråden.

I dag er det lite informasjon om elevens sosiale forhold som skolen, barnevern og politi kan dele med hverandre.

Derfor har hun nylig sendt et brev til Justisdepartementet.

Her ber byråden om å gjøre det mulig å dele mer om hva sårbare barn og unge har gjort og opplevd.

– Setter andres liv og helse i fare

Ifølge Midtgarden gjør loven det vanskeligere å ha et trygt skolemiljø.

I dag kan blant annet ikke en ungdomsskole fortelle til en videregående om en elev har vært i slåsskamp med en annen.

– I verste fall kan voldsoffer og voldsutøver havne i samme klasse når de begynner på videregående skole.

Nettopp dette vil byråden unngå. Løsningen er å lette på taushetsplikten internt mener hun.

– Vi ser at vi kan havne i ekstreme situasjoner som setter andres liv og helse i fare.

Hun tror at hvis skolene får vite mer om elevene før de starter vil det kunne bli tryggere for både ansatte og elever.

Hvor grensa skal gå er opp til Justisdepartementet.

Havner på etterskudd

Kjell Ove Hauge er rektor på Kuben videregående i Oslo.

Han skulle gjerne visst mer om elevene før de starter på skolen.

– Er det mobbehistorikk som gjør at vi kanskje skal plassere en elev på en bestemt plass på skolen?

Hauge forteller at skolen er flinke til å få vite mest mulig om elevene for å gi dem tilpassingen de trenger.

– Vi veldig flinke på å ta kontakt, be om fullmakt fra eleven sånn at vi kan hente inn informasjon.

Men det at skolen må gjøre mye av jobben selv gjør at de havner på etterskudd forteller rektoren.

– Av og til så kan det gå mange uker før vi får informasjon som vi burde ha visst om.

– Skal ikke være et frislipp

Sosialbyråden i Oslo, Julianne Ferskaug fra Venstre, er enig med skolebyråden.

Det bør åpnes for mer deling av informasjon mellom skoler, barnevern og politi, mener hun.

På den måten slipper barn og familier å fortelle om hva de sliter med gjentatte ganger.

– Det kan være en påkjenning i seg selv å føle at man må fortelle den samme historien om igjen.

Både Midtgarden og Ferskaug understreker at det skal være høy terskel for hva som skal deles.

– Det skal ikke være sånn at én enkelthendelse skal forfølge deg resten av livet og deles med alle, sier Ferskaug.

Derfor må det mye til før en skole skal få lov til å dele informasjon om sårbare barn og unge videre, ifølge henne.

– Det skal ikke være et frislipp av informasjon. Det er kun det som er kritisk og nødvendig som skal deles.