Flertall sier ja til å betale omstridt skatt

– Jeg tror de fleste Oslo-folk er fornuftige, også Høyre-folk, sier Marthe Scharning Lund.

Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret kommenterer målingen der Norstat har stilt velgerne dette spørsmålet for NRK:

«Er du villig til å betale eiendomsskatt dersom de ekstra inntektene gir bedre tjenester i kommunene?»

Totalt har 800 personer i hvert av fylkene svart på spørsmålet.

Seks av ti vil betale

Seks av ti velgere i Oslo sier ja. Bare en av tre svarer nei.

Folk NRK traff på Holtet på Bekkelaget var stort sett positive – innen rimelighetens grenser.

Nesten like mange Høyre-velgere er positive (46 prosent) som negative (51 prosent).

Blant Venstres velgere sier et klart flertall ja (61 prosent).

– Oslo-folk er tydelige på at velferd er viktigere enn skattekutt til de som bor i de dyreste boligene, sier Aps Marthe Scharning Lund.

– Det er stikk i strid med den politikken Høyre-byrådet har ført de siste to årene, sier hun.

Høyre- og Venstre-byrådet er nemlig i gang med å innfri ett av sine viktigste valgløfter:

Eiendomsskatten på boliger skal vekk.

Den ga kommunen over en milliard kroner i bykassa på det meste.

Samtidig varsler byrådet store budsjettkutt.

Les også Blodrøde tall for Oslo kommune – skattesmell på 3 milliarder

Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen kjøper ikke nødvendigvis premisset om at mer skatt automatisk gir bedre tjenester.

– Det er mulig å drive de tjenestene mer effektivt også uten at det går ut over tilbudet til publikum, sier hun.

Mer ja enn nei i Akershus

I Akershus er bildet noe jevnere. Men også her sier flere ja enn nei.

Skatt har blitt en av stortingsvalgets store snakkiser. Striden om formuesskatt har preget valgkampen.

Men i lokalpolitikken er det en annen skatt som pleier å sette fyr på debatten.

Eiendomsskatten er nemlig kommunenes egen mulighet til å spe på inntektene.

Norske kommuner kan selv velge om de vil skattlegge innbyggernes boliger – og annen eiendom.

325 av Norges 357 kommuner har grepet sjansen.

Stortinget har satt et tak på hvor mye kommunene kan kreve inn.

SV og Rødt vil fjerne taket og gi kommunene lov til å skattlegge dyre boliger hardere.

Fremskrittspartiet vil skrote hele skatten og frata kommunene muligheten til å kreve inn eiendomsskatt.

To av tre betaler ikke

I Oslo betaler 34 prosent av boligeierne eiendomsskatt. To av tre slipper unna på grunn av høyt bunnfradrag.

Her er Oslo kommunes egne regneeksempler.

Skatten ble innført av det rødgrønne byrådet i 2016.

Da de la fram sitt siste budsjett i 2023, var inntektene var Oslo-folks boliger 1,135 milliarder kroner.

Høyre- og Venstre-byrådet startet nedtrappingen umiddelbart.

I år er skatten 625 millioner kroner.

Byrådet fastholder at målet er å fjerne eiendomsskatten på bolig av bystyreperioden.

Feil politikk, mener Marthe Scharning Lund.

Hun sier at skoler trues med nedleggelse, eldresentre forsvinner, fritidsklubber er i fare, og laget rundt elevene sies opp.

Les også Varsler skolekrise i Oslo: – Vi roper varsko med ganske store bokstaver

– Arbeiderpartiet har hele tiden ment at det er riktig å ha en eiendomsskatt som kan øke velferden vår. Den er moderat med et høyt bunnfradrag.

– Oslo-folk er tydelige på at når velferd kuttes, er de villige til å være med og betale det lille ekstra.

Ekstra inntekter

– Men når man hører på dere i opposisjonen, får man inntrykk av at eiendomsskatten løser alle problemer. Slik er det vel ikke?

– Nei, det er helt riktig. Oslo har et budsjett på 105 milliarder kroner. Men vi trenger de ekstra inntektene. Det handler om ikke lovpålagte oppgaver som fritidsklubber, eldresentre og psykisk helsevern til barn og unge.

– Og eiendomsskatten har gitt flere barnehageplasser, flere lærere og flere ansatte i hjemmetjenesten, sier Marthe Scharning Lund.

Les også Revidert Oslo-budsjett: Hadde milliarder – nå har de null

– Vanlige folk betaler

Ifølge Høyre er det helt vanlige folk som bor i mange av boligene som må betale eiendomsskatt. De trenger ikke den ekstra belastningen, mener Merete Agerbak-Jensen.

– Boligprisene i Oslo er høye jevnt over, enten du bor i øst eller vest. Oslo har vært uten eiendomsskatt i lange perioder uten at det førte til dårlige tjenester til publikum.

– Men nå er vel den økonomiske situasjonen ekstra vanskelig?

– Det er den, men det skyldes helt andre ting enn bare eiendomsskatten. Det skyldes blant annet at regjeringen Støre har tappet Oslo for store summer de fire siste årene, sier hun.

– På linje med velgerne

Et flertall blant Venstres velgere er som nevnt villige til å betale eiendomsskatt.

Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener likevel ikke han er på kollisjonskurs med sine egne.

– Vi løser ikke problemene i kommunen bare gjennom å bruke mer penger. Der tror jeg vi er helt på linje med våre velgere, sier han.

Mest positive på Romerike

Også kommunene i Akershus sliper for tiden sparekniven.

Her viser målingen at viljen til å betale eiendomsskatt er størst på Romerike.

I den største romerikskommunen Lillestrøm er situasjonen den samme som i Oslo.

Det borgerlige flertallet er i gang med å kutte i eiendomsskatten og inntektene derfra.

Samtidig er økonomien svært anstrengt.

– Situasjonen blir ikke noe bedre av at Høyre står på valgløftet sitt om å fjerne eiendomsskatten på tross av den krevende økonomien, sier SVs gruppeleder Jørgen Hammer Skogan.

Han sier at i valget mellom å beholde velferdstjenestene og å kutte i skatten, så viser NRKs måling at folk velger velferd.

I ett område er flere velgere negative enn positive til eiendomskatt, nemlig i Asker og Bærum.

Her betaler ingen eiendomsskatt i dag.

Les også Unge og eldre med felles krav - innfør eiendomsskatt!

Les også La fram lang og vond kuttliste