Guro Voss Gabrielsen
Foto: Privat– Folk sier heller at de er fra Tveita, Romsås, Haugerud eller hvor det måtte være, sier samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen.
Etnisitet ikke avgjørende
De siste årene har media har skrevet mye om Groruddalen som et problemområde. Erfaring viser at mye kritikk gir en stolthets- og tilhørighetsfølelse av ren trass.
– Det blir forventet at folk fra Groruddalen skal ha en tett samhørighet, men folk på Tveita bryr seg ikke nødvendigvis mer om hva som skjer på Romsås, enn det folk som bor på Ullevål gjør, sier Gabrielsen.
Ifølge Gabrielsen, kan dette skyldes store forskjeller innad i dalen. Overraskende nok, er det ikke etnisitet som avgjør.
– Det er sosial og økonomisk klasse som er det mest utslagsgivende. Men det drukner i forhold til integreringsdebatten, sier Gabrielsen.
Les mer:
Fra trassig ungdom til probleminnvandrere
Gabrielsen har fulgt hvordan pressen har dekket Groruddalen gjennom årene.
– Journalistene på 50- og 60-tallet ville Grorudddalen så inderlig vel, sier Gabrielsen.
Krigen var over og det ble skrevet om velferdsstaten med husmorsglede i hvert hus og hjem.
Groruddalen ble beskrevet som en oase som fristet med frisk luft og grønt gress under føttene, for beboerne i nedslitte bygårder i indre by.
Foto: Widerøe / Oslo ByarkivMen så kom det opprørske 60- og 70-tallet med radikal politikk og en mer politisert virkelighet. Mediene ble mer opptatt av å finne ut hva som ikke fungerte, da med fokus på ungdommer som brøt vekk fra idealene.
– Det kom mennesker fra hele landet som nå skulle bo sammen. Det var et sosialt eksperiment av store dimensjoner, sier Gabrielsen.
Hun trekker paralleller til situasjonen til Groruddalen i dag, med beboere fra hele verden. I 1988 ble en pakistansk gutt drept på en parkeringsplass utenfor Romsås senteret.
– Det var startskuddet til gjengkriminalitet knyttet til innvandrerne. Og problemfokuset skiftet fra rebelsk ungdom til innvandrere, sier Gabrielsen.
Les mer:
Skrekkeksempel
I dag blir Groruddalen ofte brukt som skrekkeksempel på feilslått innvandringspolitikk, krise i velferdsstaten og såkalt islamisering.
Ansiktsløftet Groruddalssatsingen kommer på bakgrunn av levevilkårstatistikk som har slått dårligere ut i Groruddalen, enn andre steder i byen.
Men i følge Gabrielsen er det ikke de mange groruddøler med flerkulturelt bakgrunn som drar ned statistikken.
– Tallene viser at innvandrerne i Groruddalen er de blant de mest vellykkede innvandrerne i landet. Det er vel så mange av de etnisk norske som ligger dårlig an på levevilkårsstatistikken, sier Gabrielsen.
Les mer:
