Geitefjøset i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås ble tatt i bruk i 1968. Det brukes til langvarige avlsforsøk blant annet for å se hva som påvirker smaken på melka. I geitefjøset er geiteflokken klar for kjeing.
– Det er vel 75-80 geiter som skal kjee i februar, så det blir full fart, sier forsker Sigbjørn Moen.
Barbert og klar til termin
Så langt har ni små kje kommet til verden. Men innen én måned skal det fødes nesten 160 kje og fjøset er fult med sprekkeferdig geiter. Bakenden er frisert, klar til termin, men det er også en av få forberedelser Sigbjørn Moen og de andre ved senteret må gjøre.
– Mor tar den jobben sjøl, det er veldig sjelden vi må hjelpe henne med noe. Sauen må ha mer hjelp. Geita er mye flinkere på den måten. De har lettere fødsler.
Sigbjørn Moen forsker på geiteadferd. Han beskriver den typiske geita som veldig nysgjerrig.
Redde for ungene sine
– Litt utspekulert, og står ei grind litt åpen er ho alltid ute før du har fått sukk for deg. På samme tid er de veldig mørkeredde. Hvis det blir mørkt når de er ute, så finner de ikke veien hjem. Da legger de seg ned og er der til vi kommer og henter dem eller til det blir lyst igjen.
– Hvor populært er det at vi kommer nå når de akkurat skal føde eller nettopp har fått barn?
– De er jo redde for ungene sine. Du ser hun som står der. Hun står og passer på og ser på oss.
– Omtrent 30 av de nye kjeene skal bli mødre. Og så tar vi noen av bukke-kjeene som vi skal bruke til nye fedre og de som blir igjen, de blir slaktet utpå høsten, og så spiser vi dem. Og det er kjempegod mat.