Det kan virke sprøtt om Chelsea skulle by 70 millioner euro på en benkesliter, men Álvaro Morata har kvaliteter som gjør ham til Antonio Contes ideelle spiss.
Man kan ikke akkurat kalle det et billigsalg.
Álvaro Morata er Real Madrids andrevalg på topp. Han har spilt der i tre år, samt to i Juventus, men har ikke fått fast plass på noen av lagene. I en alder av 24 år har han kommet inn som innbytter i flere kamper enn han har startet.
Prislapp? Omtrent 70 millioner euro.
De fleste trenere hadde fnyst av summen, men Antonio Conte er interessert. Chelsea kan fort vise seg å være villige til å betale prisen.
Grunnen er at Morata oppfyller de uvanlige kravene Conte setter til sine spisser.
Sjansespill i Juve
Det er lett å tolke Chelseas interesse som en konsekvens av den tapte dragkampen med Manchester United om Romelu Lukaku. Det ble rapportert at Chelsea trodde de hadde sikret seg Everton-stjernen, før United lokket ham til Old Trafford i tolvte time.
Chelsea er utvilsomt under press nå. Diego Costa vil bort, og det finnes få spisser på markedet.
Men tro ikke at dette er en sporadisk spissjakt. Conte har ønsket Morata lenge.
Han gamblet på spanjolen ved å hente ham til Juventus i 2014, da 21-åringen hadde startet kun åtte ligakamper for Real Madrids A-lag. Conte forlot klubben like etter, men prøvde igjen å kjøpe Morata i fjor. Ifølge Morata la Chelsea inn bud på 70 millioner euro.
De lyktes ikke, men Conte har ikke gitt opp. Morata har noe som få spisser kan gi ham.
Conte = Egon Olsen
Ferdighetene det handler om, er Moratas evne til å spille med ryggen mot mål og kombinere på små flater. Det er kvaliteter som er nødvendige i Chelseas system.
Mange trenere foretrekker angripere som er bevegelige, hurtige og kan skape ting alene. José Mourinho kjøpte nettopp Lukaku, mens Arsène Wenger hentet livlige Alexandre Lacazette. Pep Guardiola har Sergio Agüero og Gabriel Jesus.
Men Conte ønsker det motsatte: Spisser som er statiske, sterke og gode feilvendt.
Italieneren gir nemlig spissene større ansvar i det oppbyggende spillet. Chelseas forhåndsbestemte bevegelsesmønstre begynner ofte med et oppspill på feilvendt spiss, som legger igjen ballen til mer kreative spillere, eller slår rett i bakrom på løpsvillige vinger.
Dette er innøvde trekk basert på stor bevegelighet rundt et statisk oppspillspunkt. Alt går på skinner. Ofte starter løpene før selve oppspillet blitt spilt.
Som Egon Olsen, liker Conte at alt er timet og tilrettelagt.
Slaktet i Italia
Når et system har så spesifikke funksjoner, er det enda viktigere at spillerne passer til rollene. Derfor vil Conte heller ha den «riktige» spissen enn den «beste» spissen.
Dette var åpenbart i Juventus, hvor Conte lånte store angripere som Marco Borriello og Nicklas Bendtner, før han skaffet seg oppspillspunkt av høyere kvalitet i form av Carlos Tévez og Fernando Llorente.
Tendensen var enda klarere da han trente Italia. Før EM i fjor vraket han en rekke tekniske spisser, blant andre Mario Balotelli, fordi de ikke passet systemet.
Valget falt heller på Graziano Pellè, som hadde 11 mål på 30 ligakamper for Southampton, og Éder, som hadde scoret ett ligamål det siste halvåret.
Conte ble slaktet, men han visste at Pellè og Éder hadde kvalitetene systemet trengte.
– Jeg velger spillerne som gir meg flest garantier med hensyn til mine idéer, sa Conte.
Dumpet via SMS
Av samme årsak har Costa aldri vært ideell for Conte. Han er en mer bevegelig angriper som liker seg langs kanten, og Conte måtte minne ham om sine preferanser da han ankom Chelsea.
– Han vet at spissen i mitt system må være et oppspillspunkt. Jeg liker ikke spisser som beveger seg mye. Jeg foretrekker at de holder seg rundt boksen, sa Conte.
Conte har prøvd å forvandle Costa, og lyktes til en viss grad, spesielt i sesongens første halvdel, men det var aldri et harmonisk samarbeid. I juni ble Costa fortalt via tekstmelding at han ikke var en del av Contes planer.
Selv en spiller som scoret 20 ligamål, er altså ikke verdt bryet om han ikke passer til systemet.
Litt av alt
Dette fører oss tilbake til Morata, en av få spisser som både kan true bakrom og motta ballen feilvendt.
Morata scoret 15 mål i La Liga forrige sesong, som er imponerende med tanke på at han startet kun 14 ligakamper. Men det er allsidigheten som gjør Conte besatt. Morata er rimelig rask, rimelig sterk, farlig i boksen, god i lufta og slepen nok til å kombinere på små flater.
Han har litt av alt. Få toppspisser har like mange dimensjoner.
Vicente del Bosque kom til samme konklusjon som Conte da han trente Spania før EM i 2016. Spania prøvde en rekke spisser i kvaliken, men siden laget alltid kombinerte på små flater mot defensive lag, slet angriperne med å ta del i spillet.
Spesielt Costa virket utilpass, fordi det ikke fantes rom å løpe i. Det var ikke naturlig for ham å spille korte pasninger med ryggen mot mål.
Førstevalget ble til slutt Morata, som scoret tre mål på fire kamper i EM.
Verdsatt mest i Chelsea
En lignende utvikling kan finne sted i Chelsea. Morata vil ta bedre vare på oppspillene; han vil være en bedre partner når Eden Hazard byr opp til kjappe veggspill, og han vil kunne tilby forsvaret et mer naturlig oppspillspunkt.
Målene er viktige, men ikke viktigst. Da Conte hentet Morata i 2014, hadde han kun scoret 10 ligamål på elitenivå.
Morata vet at Conte er treneren som har vist ham mest tillit. Han føler at han skylder ham noe.
Om samarbeidet vil lykkes, får tiden vise. Kanskje får ikke Chelsea tak i Morata i det hele tatt; om han kommer, kan det ta tid å tilpasse seg Premier League.
Men at han er en klassisk «Conte-spiss», er det ingen tvil om. Selv om han kan bli dyr, vil Moratas verdi i Chelsea være høyere enn i noe annet topplag.