– Det ville vært en trygghet for utøvere å se at man er i balanse kroppsmessig. Det at vekten er innafor i tillegg til fettprosenten. Det er en helhet rett og slett, sier tidligere hopper og NRKs hoppekspert, Anders Jacobsen.
Den tidligere vinneren av Hoppuka forteller at de har grundige gjennomganger der de vurderer helsetilstanden i hoppsporten, men at det ikke er et krav om helseattest for å konkurrere.
Det var en slik helseattest som gjorde at langrennsstjernen Ingvild Flugstad Østberg måtte stå over flere verdenscuprenn i høst.
I hopping er vekten ofte et tema. På spørsmål om hoppere tyner vekten veldig, svarer Jacobsen:
– Ja, det er nok ikke noen hemmelighet. Flere av utøverne gjør det. Du kan ikke bare tyne vekt og fortsatt være god på det fysiske. Så det er en balansegang, forteller Jacobsen.
– Burde de hatt helseattest i hopp?
– Det hadde i hvert fall ikke skadet å ha en bedre helseattest, sier han.
HELSEATTEST: Landslagstrener, Alexander Stöckl, mener helsekontrollen er god nok i hoppsporten. Det mener ikke professor Jorunn Sundgot-Borgen.
– Jeg tror det holder
Langrenn, skiskyting, friidrett og orientering er de idrettene som har krav om helseattest
– Vi vet jo at de idrettene der det er veldig fokus på vekt eller en bestemt kroppssammensetning er høyrisikoidretter, sier Jorunn Sundgot-Borgen til NRK.
Sundgot-Borgen er professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.
Hun mener at hoppsporten bør innføre en helseattest.
– At utøverne vet de må gjennom en test for å konkurrere internasjonalt, tror jeg på sikt har en forebyggende effekt, forteller professoren.
I hoppsporten er det en BMI-regel som skal justere kroppsvekt i forhold til skilengde:
Hvis du blir lettere, må du ha kortere ski.
Jo lengre ski du har, jo bedre bæreflate får du – og lengre flyr du.
Det har hatt en veldig positiv effekt, ifølge Norges landslagstrener i hopp, Alexander Stöckl.
Det er en av grunnene til at han ikke tror at en helseattest er nødvendig.
– Vi har undersøkelser, en lege som har kontroll på det medisinske, ernæringsfysiolog som ser på kroppssammensetning. Så vi har egentlig ganske bra kontroll, men ikke noen test i den forstand. Jeg tror det holder, sier Stöckl.
Vurderer helseattest
Hoppsjef, Clas Brede Bråthen, forteller at det kan bli aktuelt å innføre en slik helseattest.
– Vi vurderer hele tiden hvordan vi skal bedre systemet vårt. Deriblant disse tingene her. Så det er på ingen måte lagt dødt, vi har bare valgt å prioritere at våre utøvere har den beste medisinske oppfølgingen tilgjengelig, sier Bråthen til NRK.
Likevel mener han at de helsetestene hopperne gjennomfører er på lik linje med de andre idrettene som har krav om attest.
– Hopperne har testen. De gjennomfører samme prosedyrer og alt det samme. Det er bare det at en ikke har den siste formelle sertifiseringen, men alt er på samme nivået slik jeg forstår det, sier Bråthen.
KAN BLI AKTUELT: Hoppsjef, Clas Brede Bråthen, sier at det kan komme helseattest i hoppsporten.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix– Kan en slik sertifisering føre til at mange ikke består en test?
– Dersom utøvere ikke hadde bestått slike teser som vi i dag gjennomfører, så hadde konsekvensene vært akkurat de samme som det er om man hadde hatt sertifiseringen eller ikke, forteller han.
– Helt sikkert mørketall
Stöckl forteller at vekten til de ulike hopperne på landslaget har holdt seg stabilt de siste fire årene.
Han sier at spiseforstyrrelser har vært et problem tidligere, men at den nevnte BMI-regelen har hjulpet.
– Vekten er egentlig ganske stabil, og det er et godt tegn. Jeg opplever ikke at det er noen som sliter med å være for lett eller trøbbel med spiseforstyrrelser og sånne ting, sier Stöckl.
Jacobsen tror at spiseforstyrrelser fortsatt er et problem i hoppidretten, som i idretten generelt.
– Det er helt sikkert noen mørketall man ikke vet om, men det er vanskelig å svare på. Jeg er ikke så tett på miljøet lenger at jeg kan si «det er helt sikkert en del som har det». Jeg vil tro det er en problemstilling noen har, som i alle andre idretter, sier Jacobsen.
– Det er en ekstra vær varsom-plakat når de har testen. Jeg syns det er flott for de særforbundene som benytter den, og skulle ønske på vegne av andre utøvere at de andre forbundene også benyttet den, sier Sundgot-Borgen.
