For utøvere underpresterer, kritiserer ledelsen for manglende eller dårlig kommunikasjon, eller er oppgitt over for dårlige OL-forberedelser.
Torgeir Bjørn og Fredrik Aukland mener situasjonen må tvinge frem endringer på øverste nivå i norsk langrenn.
– Det er ikke slik at det er personer som må gå av her. Men dette handler om organisering. Espen Bjervig er overarbeidet. Han har egentlig en umulig oppgave, sier Bjørn.
– Alt går fint når resultatene er gode. Men når motgangen kommer så får man testet organisasjon og ledelse. Langrennssjefen har i dag en rolle som både sportslig- og økonomisk ansvarlig. Han skal ha dialog med trenere og marked. Man må stille seg spørsmålet om det er veldig fornuftig, sier Aukland.
Ingen erstattet Løfshus
For det var en gang norsk langrenn var organisert på en annen måte enn i dag. Vidar Løfshus var landslagssjef med ansvar for alt som omhandlet sport. Han var trenernes sjef, han var kontaktpunktet til Olympiatoppen. Han hadde også siste ord i uttak og var ansvarlig for treningsopplegg.
Bjervig hadde den gangen tittelen langrennssjef og var ansvarlig for marked, økonomi og administrasjon.
Da Løfshus ga seg våren 2019 ble stillingen lyst ut. Men det kom aldri en ny person inn.
– En spagatøvelse
I stedet besluttet langrennskomiteen (styret) at Bjervig skulle gis et utvidet ansvarsområde som altså omfattet Løfshus’ oppgaver.
Løfshus vil ikke kommentere hvordan han ser på det vedvarende bråket i langrenn, men han åpner opp om hva han tenkte da stillingen hans aldri ble opprettholdt.
– Da langrennskomiteen bestemte det, så tenkte jeg at de gjør jobben til Espen veldig vanskelig. Det blir en spagatøvelse mellom administrasjon, sport og marked. Min mening er at det bør være en landslagssjef som har hundre prosent fokus på sport, sier Løfshus.
Advarte styret i langrenn
Han viser blant annet til at den nåværende situasjonen, med en toppleder som har ansvaret for «alt» også var tilfellet frem til 2011. Da hadde Åge Skinstad rollen som langrennssjef.
Da så forbundet at «dette går ikke», sier Løfshus, som da tok sportsdelen av stillingen som han hadde i åtte år. Han omtaler den som krevende.
– Du må fokusere kun på sport. Du skal bygge et apparat rundt løperne og trenerne på en ordentlig måte. Jeg sier ikke Espen ikke har gjort det, men han har fått en tøff oppgave. Jeg synes mer synd på ham enn jeg synes han har gjort en dårlig jobb. For det sier jeg ikke.
– Advarte du langrennskomiteen den gangen om det valget de gjorde?
– Ja, svarer Løfshus.
– Ville vært bedre forberedt
For Torgeir Bjørn har forberedelsene til årets OL blitt et klart svar på at Norges Skiforbund må tenke som tidligere og ha en person med et mer dedikert ansvar for sport.
Han mener det langt på vei bekreftes av Maiken Caspersen Falla, landslagsveteranen og medaljegrossisten som mente ledelsen måtte ta ansvar for det hun føler er for dårlige forberedelser til høydemesterskapet i år.
– Bjervig har for mange oppgaver. Vi trenger et system hvor vi har en sportssjef på toppen som har et overordnet treningsfaglig overblikk. Det må være rollen til sportssjefen og vedkommende må ha tid til å utføre den. Det inkluderer ikke bare landslaget, men også hele Ski-Norge.
– Hva hadde man fått til, tror du, dersom man hadde hatt en dedikert sportssjef?
– Da ville man sørget for å være bedre forberedt til OL. Norge har masse kompetanse på hvordan forberede seg til mesterskap på høy høyde, sier Bjørn.
– Skjønner at det er tøft
Han mener det ikke nytter med erfaringene forbundet har hatt med forberedelser til de siste fem mesterskapene i lavlandet.
Han viser til at det finnes kunnskap og erfaring fra sist høydemesterskap, nemlig OL i Salt Lake City i 2002, at det er denne langrennslederne hadde trengt og burde benyttet seg av.
– Den sitter vi i Norge og Olympiatoppen på. Den er ikke brukt nå og det får vi svi for. Det er både overraskende og skuffende, sier Bjørn, som avslutter med følgende beskjed:
– Jeg skjønner at det er tøft å stå der som sjef nå. Men han har en umulig oppgave med å gjennomføre alt det den nåværende stillingen sier han skal.
– Piggene ute og angriper alle
Bjørn får støtte fra Aukland, som også er opptatt av at en rekke konflikter som har kommet til overflaten kunne vært unngått. Og at det er langrennssjefens ansvar å ha oversikt over hva som skjer internt.
– Kommunikasjonen mellom løpere, trenere og ledere må bli bedre. Det fremstår som at det er lite åpenhet, uttaksprosessene virker uforståelig for mange og ledelsen svarer arrogant. Det fremstår i sum som dårlig ledelse.
Han mener ledelsen har piggene ute og angriper alle som mener noe eller er kritiske.
Aukland er tydelig på at man som leder ikke kan benekte interne konflikter når utøvere som Emil Iversen, Ragnhild Haga, Anne Kjersti Kalvå og Maiken Caspersen Falla går ut i media under et OL med åpen kritikk.
NRKs ekspert kommer med et siste hjertesukk:
– Jeg savner åpenhet, jeg savner en kommunikasjon fra ledelsen som hadde skapt mer tillit for folk gjennom det de leser i media, sier Aukland.
«Vil se på om det er behov for endringer»
NRK har vært i kontakt med langrennssjef Espen Bjervig via presseansvarlig Gro Eide. Han viser til at dette er noe leder av langrennskomiteen, Torbjørn Skogstad, må svare på.
Langrennskomité-leder Skogstad er forelagt ekspertenes synspunkter og er spurt om Løfshus' advarsel tilbake i 2019.
Han svarer onsdag følgende i en sms til NRK:
«Vi vil evaluere sesongen, og sammen med Espen og laget hans se på om det er behov for endringer. Denne evalueringen starter når vi har avsluttet årets sesong. Jeg vil selvfølgelig ikke forskuttere hva denne evalueringen vil ende opp med».