Lever proffdrømmen – scoret mot Barcelona

– Jeg lever et fint liv her nede, fylt med mye fotball og trening, sier en entusiastisk Lisa-Maria Woods via Skype fra Kasakhstan.

Det er nemlig ikke mulig å nå henne på telefon.

– Av en eller annen grunn så fungerer ikke telefonen min her. Og så var det så mye styr med å få tilsendt nytt simkort, ler hun.

31-åringen fra Oslo har siden april bodd i Tsjimkent. Der lever hun ut proffdrømmen.

Onsdag scoret den norske jenta utlikningsmålet da BIIK-Kazygurt spilte 1-1 mot Barcelona i mesterligaen.

– Planen var egentlig at jeg skulle komme hit i januar. Det var ikke visumtrøbbel, men det tok bare så innmari lang tid å få det innvilget. Så da kom jeg hit noen måneder senere enn planlagt, forteller hun.

Byen ligger helt sør i Kasakhstan og har omtrent 650 000 innbyggere. Det er den tredje største byen i landet, etter hovedstaden Astana og Almaty – landets største by.

– Om jeg har vært i enten Astana eller Almaty, ser de rart på meg når jeg forteller at jeg bor her nede. De byene er mer moderne. Her er det litt mer «texas». Folk kjører på kryss og tvers, og på midten av veien. Ja, det er kaos, ler hun.

Tjener mer enn i Norge

Sånn med en gang, virker det ikke akkurat som at livet i Kasakhstan bare er enkelt. Men Woods har det som plommen i egget.

– Det er et veldig fint fotballiv. Det er jo det mesteparten av tiden går til. Vi trener ganske ofte her borte. Jeg vil si at det er et lett liv, sier hun.

Hun spiller fotball på fulltid i det som er Kasakhstans beste klubb.

– Her i klubben så er det en president som eier alt og styrer alt. Han har bestemt seg for at han har lyst til å satse på kvinnefotball. Så han har lagt masse penger i klubben, forteller Woods.

Dermed er det visst heller ikke så verst å være fotballspiller i den kasakhstanske byen.

– Lønnen er ok. Jeg vil kanskje tippe at lønnen ligger på omtrent samme nivå som i Tyskland. Så det er jo bra, sier hun lurt.

I tillegg får spillerne dekt kost og losji.

– Vi bor gratis på sportshotellet til presidenten. Så får vi dekt alt av mat, medisiner osv., legger Woods til.

Nysgjerrig

På landslagsnivå er Norge vesentlig bedre enn Kasakhstan. Da lagene møttes til EM-kvalifisering i høst, vant Norge 4–0 uten nevneverdig dramatikk.

Da er det mye mer spennende å høre om Woods' fotballiv i Kasakhstan. Et land man kanskje ikke tenker på som et fotballmekka for kvinner.

Så hvordan i all verden havnet Lisa-Marie Woods her?

– Kaloyan Petkov, treneren vår, var også treneren min da jeg spilte i USA. Han spurte meg to ganger om jeg ville komme hit og spille. Jeg svarte nei to ganger, men han fortsatte å mase. Da ble jeg nysgjerrig, og ville finne ut hva dette dreide seg om, forteller Woods.

– Jeg er også en person som har lyst til å oppleve noe med fotballen, og mange av valgene mine er basert på akkurat det. Med den kulturen som Kasakhstan har, så jeg på det som en gylden mulighet til å lære om livet utenom fotballen også.

Lisa-Marie Woods har spilt fotball i flere land (se faktaboks) og har 23 A-lagskamper for Norge. Hun var ikke med i troppen mot Kasakhstan.

Lever godt

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Jeg står opp, trener, spiser litt lunsj, hviler, og så trener vi igjen. Og så spiser vi. Ja, det er vel sånn de fleste dager ser ut, konstaterer Woods.

Men selv om dagene for det meste handler om trening og fotball, blir det også tid til andre ting.

– Noen dager har vi bare én trening. Enkelte ganger har vi jo helt fri. Da prøver jeg og de andre utlendingene på laget og utforske byen litt. Denne byen består av flere såkalte basarer og har mye å by på, forteller Woods.

– Vi bor rett ved sentrum av byen og vi er beriket med et massivt folkeliv rett utenfor døren. Så vi prøver å «menge» oss og mingle med kasakhstanerne, legger hun til.

Woods forteller at de får betalt i dollar, mens den lokale valutaen er Kasakhstansk Tenge.

– Den er veldig svak akkurat nå. Så dermed er det også veldig gunstig for oss økonomisk å være her. Så da går vi i hvert fall ut og finner på ting. Det er billig for oss å leve her, sier hun tydelig fornøyd.

Ubeseiret

Biik-Kazygurt avgjorde seriemesterskapet til sin fordel allerede i juli. I forrige uke spilte de sesongens siste seriekamp.

– Da vant vi hele 6–1 og gikk dermed ubeseiret gjennom hele sesongen, forteller hun.

– Hvordan er nivået på kvinnefotballen i Kasakhstan?

– Vårt lag holder et ganske bra nivå. De begynte å satse her for omtrent tre år siden og har blitt en ganske stor klubb. Men vi sliter med for få og uregelmessige kamper, forteller Woods.

– I år har det bare vært fem lag i ligaen. Egentlig seks, men ett lag måtte trekke seg på grunn av økonomiske problemer.

Det har ført til at hvert lag i serien har spilt mot hverandre fire ganger denne sesongen.

– I år har vi spilt flere kamper mot gutter enn mot jenter. For all del, det er bra matching det. Men for ligaens del bør det nok deles ut midler til andre klubber til spillerutvikling.

Det har hun også fortalt fotballpresidenten i landet.

– Presidenten i fotballforbundet her borte har spurt oss utlendinger om hva som trengs for at ligaen skal bli bedre. Da har jeg sagt at om de skal legge penger noe sted, så er det for å få frem flere lag, og få de til å satse.

– Kan hamle opp med hvem som helst i toppserien

Hun tror hennes egen klubb likevel er på nivå med de beste i Norge.

– Vi kan hamle opp med hvem som helst i toppserien vi på en god dag. Men bunnivået til lagene i toppserien er høyere enn vårt. Det blir for store variasjoner i prestasjonene rett og slett.

Men hun har stor tro på fremtiden til Kasakhstansk kvinnefotball.

– Nå har de begynt å satse ungt. Her i byen får jenter helt ned i seks-sjuårsalderen kvalifiserte trenere. Slik har det ikke alltid vært. De har ikke fått fotball inn med «morsmelka» slik som vi har. Derfor sliter en del også på mitt lag med spilleforståelse og er mer individualister.

– Men om tre-fire år tror jeg det Kasakhstanske kvinnelandslaget kan hamle opp med de beste nasjonene, sier Woods.

Lærer russisk

Kontrakten til Lisa-Marie Woods går ut i november, men selv utelukker ikke Woods at hun forlenger. Hun har nemlig ikke oppnådd alle målene hun satte seg for oppholdet i Kasakhstan.

– Litt av grunnen til at jeg kom hit var at jeg vil lære meg russisk. Jeg hadde som mål å bli bedre enn det jeg er akkurat nå, forteller hun.

Hun føler også at den sportslige utviklingen går den rette veien.

– Fotballhverdagen er lagt opp slik at utviklingen min kan fortsette her. Så får vi se om fotballpresidenten holder det han lover slik at det blir flere lag i ligaen etter hvert.

– Men som alltid så snakker jeg med flere klubber. Jeg søker alltid etter nye opplevelser, det har hele min karriere båret preg av, avslutter den eventyrlystne 31-åringen, og ser frem mot en spennende mesterligahøst.