Kurtovic tenkte først «her kan jeg aldri bo». Nå er hun stjerne i Romania

– Nå synes jeg det er så fint her!, sier Amanda Kurtovic.

Hun har en sjelden fridag og har tatt seg en tur til byen for å gjøre ærender mens hun snakker med NRK.

I sommer tok håndballprofilen med seg flyttelasset og reiste fra Larvik til rumenske Bucuresti, for å begynne og spille for klubben med samme navn.

Der skjer det nemlig store ting. Laget har hentet en rekke nye spillere, og har planer om å bli en virkelig stormakt i håndballen.

CSM Bucuresti vant mesterligaen for første gang for to år siden, men etter det har ungarske Györ - med norske Nora Mørk og Kari Aalvik Grimsbø i spissen - vært det beste laget.

Bucuresti ruster derfor opp, blant annet ved å hente nettopp Kurtovic. Hun fikk også med seg Larvik-lagvenninnen Marit Malm Frafjord.

Og inntrykket av Romania og Bucuresti som by er helt forandret.

– Jeg hadde som mange andre fordommer til landet da jeg flyttet. Jeg tenkte uff, et fattig land. Da vi var her med Larvik og spilte mot Bucuresti i fjor tror jeg vi så den mer stygge delen av byen. Da tenkte jeg «her kan jeg aldri bo», forteller Kurtovic.

– Har alt

Denne opplevelsen gjorde at hun nølte litt da Bucuresti i vår ga henne et egentlig veldig fristende tilbud.

– Trivsel er viktig for meg, og jeg var veldig usikker på om jeg kunne trives her. Men jeg har mange kontakter som kunne fortelle meg at de var helt hundre prosent sikre på at jeg ville få det bra, sier Kurtovic.

Derfor tok hun sjansen, og angrer ikke.

– Det har vist seg å være en helt fantastisk by. Den har alt. Fin kultur, gamle, fine bygninger, gode restauranter og utrolig mye å gjøre. Så det må jeg bare si, jeg synes mange flere skal ta turen hit og se hva byen har å by på. Jeg tror mange hadde blitt sjokkert, sier hun.

Kurtovic valgte Bucuresti først og fremst fordi hun ønsker å vinne mesterligaen.

– Det kan man per dags dato ikke gjøre i Larvik og i Norge. Det er en sjanse å ta, for man vet ikke om det går bra. Det er veldig mange nye spillere, og det kan også bli en fiasko. Men å spille med så mange som er i verdenstoppen er utrolig kult. Jeg føler jeg virkelig kan få utvikle meg videre her, sier hun.

Lagvenninne med «verdens beste»

Det er nemlig ikke hvem som helst hun har ved siden av seg i backrekka. På midtbacken står den svenske stjernen Isabella Gulldén, og på venstrebacken har Cristina Neagu fast plass. Sistnevnte er av mange regnet som verdens beste.

– Å være her er som å være på landslagssamling hele tiden, sier Kurtovic og humrer.

– Man må utfordre seg hele tiden og være hundre prosent konsentrert. Det er en konkurranse hele tiden om å få spilletid, forteller hun.

Dette gjør også at ting blir litt annerledes for henne enn i Larvik. Spesielt forrige sesong falt mye av angrepsansvaret på Kurtovic.

– Rollen min er ganske annerledes. I Larvik hadde jeg en ganske stor og sentral rolle der jeg fikk være med og bestemme mye sammen med de andre, og vi var en utrolig sammensveiset gjeng. Jeg var vel kanskje også den som gikk foran i de tøffe kampene og tok ansvar. Men jeg skal fortsette å ta mye ansvar her også, fastslår hun.

Trenger trygghet

En rekke klubber prøvde å signere henne da det i vinter ble tydelig at Larviks stjernegalleri var i ferd med å gå i oppløsning.

For Kurtovic var det ikke helt lett å bestemme seg. Hun hadde hatt det bra i Larvik, og klubben ville veldig gjerne beholde henne.

I tillegg var hun litt bekymret for å miste tryggheten hun hadde.

– Det er et stort steg å flytte, og trygghet betyr mye for meg. I starten syntes jeg det var litt hardt å være alene. Da savnet jeg de hjemme mye. Men nå trives jeg veldig bra, sier hun.

Hun vet godt at et utenlandsopphold kan bli hardt. Kurtovic reiste til utlandet også da hun var 20, men det endte med et to år langt skadeopphold og mye trening alene.

– Nå er jeg eldre enn sist jeg var ute, og har vokst mye som person. Jeg følte tiden var inne for noe nytt nå. Og det å kunne leve av håndballen er en drøm! Jeg må bare nyte hvert eneste sekund, sier Kurtovic.

– Har gått overraskende bra

Det så litt skummelt ut da hun i vår pådro seg en bruskskade i kneet. Den endte med å sette henne ut av spill i noen få måneder.

– Den første uka her kunne jeg ikke være med på løp og sånn, men etter det har jeg vært med på det meste. Det er litt viktig å få en god start når man kommer til et nytt lag, så man kommer skikkelig inn i det, sier hun.

26-åringen kjenner fortsatt litt til skaden når det blir mye belastning, men da tar hun seg bare en økt på sykkel i stedet.

På banen har både hun og Frafjord fortsatt å levere i samme stil som i Larvik i de første seriekampene - og det er med å score godt med mål.

– Jeg synes at for å ha vært skadet siden mars, og egentlig brukt hele sommeren på rehab og til å bli klar til oppkjøringen, har det gått overraskende bra. Jeg har kommet fort inn i laget og vært med på alt av trening, sier Kurtovic.

– Marit er en trygghet for meg

For henne ble avgjørelsen om å flytte til Romania langt enklere å ta da Frafjord ble med. De to har fulgt hverandre helt siden tiden i Viborg og er gode venninner.

– Det var veldig viktig. Jeg er som sagt en person som er avhengig av trygghet, og at jeg har det bra utenfor banen gjør at jeg presterer bedre. Det er Marit med på å gjøre for meg. Hun er en trygghet for meg, og jeg håper jeg er det for henne også, sier Kurtovic.​

Bucuresti har bare spilt kamper i den hjemlige serien så langt, og der er ikke motstanden på langt nær like god som den som venter når mesterligaen starter i begynnelsen av oktober.

– Det er først da vi får se hvor vi står. Jeg tror det er mange gode lag i mesterligaen i år, og mange som kan vinne, sier Kurtovic.