– Det føles utrolig. Det har vært veldig gøy, men det har også vært stressende. Jeg har lagt mye press på meg selv, siden jeg ikke har konkurrert på så lenge. Og når det blir gull så er jeg «stoka», sier Max Parrot til NRK med et stort glis.
– Det er mye historie for meg i dette gullet. Jeg har levd i et mareritt de siste månedene. I dag lever jeg ut drømmen min, legger han til.
Parrot er en av Canadas største idrettsstjerner og blant de mest meritterte snowboarderne i verden. I vinter var målet å kjøre inn til sin tiende X Games-medalje, men det fikk han ikke muligheten til.
Tre dager før julaften fikk 25-åringen beskjed om at han hadde en type lymfekreft kalt Hodgkins lymfom. Han visste naturligvis at kreft er alvorlig. Likevel var hans første reaksjon å spørre legen om han kunne utsette cellegiftbehandlingen slik at han kunne få med seg X Games-konkurransen i Aspen noen uker senere.
Da svarte legen at det var opp til ham selv å avgjøre. Men jo lenger han ventet, jo vanskeligere ville det være å overvinne kreften. Og om han ikke overvant kreften, ville han dø.
– Da jeg hørte ordet «dø» endret det mentaliteten min fullstendig. Jeg innså at det bare var å glemme snowboardsesongen og starte kreftbehandlingen så fort som mulig, forteller Parrot.
Ville bryte behandlingen
NRK møter snowboardkjøreren på Fornebu før X Games starter. Han har akkurat ankommet Norge og er mildt sagt begeistret over å kunne konkurrere igjen etter syv måneder med intens kreftbehandling.
Kun to måneder etter hans siste dose med cellegift, er han endelig klar til å kjempe om sin tiende X Games-medalje. Det er denne konkurransen som har motivert ham når smertene og sykdommen har vært som verst.
– Det har faktisk hjulpet meg å overvinne kreften å vite at det kom et X Games i Norge i sommer, forteller Parrot.
Og det var en tydelig innbitt snøbrettkjører som satte fart igjennom taket på Fornebu. Han landet alle tre hoppene sine solid, og stakk like godt av med 91 poeng og seieren. Svenske Sven Thorgren tok sølvet med 88,33 poeng.
– Jeg følte presset på toppen, men jeg sa til meg selv at jeg er en «mann av stål». Det hjalp meg å gjøre mitt beste. Jeg er veldig sliten nå, for jeg sliter litt med å restituere fra trening fortsatt, men jeg skal på festen i kveld likevel, forteller han til NRK etter seieren.
Like før nyheten sprakk om at det ville bli et X Games på Fornebu, var han forberedt på å bryte cellegiftbehandlingen. I april gjenstod det kun tre av tolv behandlinger for den meritterte brettkjøreren, men Parrot var så utmattet av de tidligere behandlingene at han ikke orket tanken på flere.
Han oppsøkte en lege og spurte om han kunne slippe de tre siste. Legen sa nei. Han oppsøkte en ny lege som gav det samme svaret. En tredje lege gav ham et tredje nei.
Tanken om å svekkes for enda mer krefter virket uutholdelig. Han var kvalm og kastet opp hele tiden, hadde vondt i kroppen og tanken på sykehus gjorde at det knøt seg i magen.
Men da Parrot fikk vite at han kunne få delta i et X Games allerede i august, fant han motivasjon til å gjennomføre de siste behandlingene for å rekke den prestisjetunge konkurransen.
Snowboardmiljøet i sjokk
Da Parrot fortalte at han ønsket å konkurrere kun to måneder etter at han kunne kalle seg kreftfri, var det mange i snowboardmiljøet som reagerte.
– Folk kom bort og sa: «Kompis, det er et kjempestort mål. Du burde kanskje starte litt roligere», men det var ikke snakk om, forteller han.
Det norske X Games-håpet Mons Røisland var en av dem som ikke trodde sine egne ører da han hørte at Parrot skulle stille på Fornebu.
– Det er helt vanvittig. All respekt til Maxence som står her klar til å konkurrere og ser så frisk og motivert ut, sier hans norske konkurrent.
Røisland forteller at nyheten om canadierens kreftdiagnose «var som et søkk i alles snowboardhjerter» og et forferdelig sjokk i miljøet.
Derfor betydde det mye å se ham tilbake på brettet på trening i sveitsiske Saas-Fee tidligere denne uken. Det Parrot viste der, etter en lengre periode med kreft, cellegift og minimalt med fysiske anstrengelser, imponerte Røisland stort.
– Det var så kult å stå med han i Saas-Fee. Han har nesten ikke stått på et år og gjør de samme triksene som oss andre. Han er helt i rute og det er dritkult å se at han taklet det så godt som han gjorde.
Målet nådd
Når Parrot står på toppen av det 42 meter høye stillashoppet som går gjennom taket på Telenor Arena på lørdag, er det ikke noe annet sted han heller ville vært. Og selv om tilløpet har en helling på 52 grader på det bratteste, og han ikke har sjans til å se hverken hoppet eller landingen fra der han står, gleder han seg til å sette utfor.
Mange ville blitt likbleke og vettskremte bare ved tanken. Men for Parrot er det kun en «positiv skrekk» fordi han skal gjøre noe han blir glad av, som gir mestringsfølelse og adrenalin.
Det er en helt annen type skrekk enn den han opplevde hver dag, i syv måneder, fra den 21. desember i fjor.
– Med kreft er man redd hele tiden, fra start til slutt, og det er ingenting med ordet kreft som er positivt. Det er det mest skremmende jeg har opplevd i mitt liv. Og i syv måneder tok den vekk det jeg elsker mest i livet.
Nå er han klar for å ta igjen det tapte, og han er ikke med bare for å delta. Til tross for blodverdier som ennå ikke er tilbake til det normale, muskelsmerter etter trening og et stort søvnbehov, anser han seg selv som en medaljekandidat. Han sikler etter den tiende medaljen til X Games-samlingen og sitt første gull på norsk jord.
Men da han satte utfor stillashoppet på Fornebu lørdag ettermiddag oppnådde han målet han satte seg da han fikk vite om kreftdiagnosen: å bli frisk nok til å delta i et X Games igjen.