Forfulgt av uhell: – Hadde så vondt at jeg ble kvalm

– Akkurat nå nyter jeg å ikke ha vondt noen plass.

Jørgen Graabak smiler der han står i VM-anlegget i Granåsen. Om noen måneder håper han å jakte medaljer nettopp her, men oppladningen har mildt sagt vært trøblete.

– Jeg var veldig ivrig i starten, på grunn av at det skal være VM på hjemmebane denne sesongen. Jeg har egentlig en regel, som er at jeg ikke skal gå på rulleski før mai, men det prøvde jeg på i år, sier Graabak.

Det skulle han ikke ha gjort. For denne turen ble starten på en rekke av ulykker for kombinertstjernen.

– Den var veldig rar og hoven

29. april la han ut på en økt der han fikk en stein inn i forhjulet. Det endte med brudd både i albuen og hånda.

To uker etter uhellet på rulleski hadde Graabak fortsatt store smerter i albuen.

– Vi begynte å stusse på om det var noe mer enn brudd. Armen var veldig hoven. Det var som «Skipper'n». Det så litt rart ut for en som ikke har altfor stor overkropp, sier Graabak.

Han var hele tiden i dialog med landslagslege Anders Heen.

– Når du har en hevelse som bare blir verre, så tenker man sitt. Man har jo hørt om folk som mister hender og sånn. Det var jo en unaturlig hevelse med tanke på at dette var en bruddskade, forteller Graabak.

– Jeg fikk store groper da jeg trykket på armen. Det var som om du fyller en ballong med potetmel.

Tilstanden kalles pitting ødem.

Da det bare ble verre, tok Graabak etter hvert nye røntgenbilder. Da fikk de svaret.

– Det viste seg at det lå en stein på omtrent én cm inni der, innkapsla i rester av et blad, forteller Graabak.

– Jeg ble jo letta. Når man går med sånne fremmedlegemer kan man jo få infeksjoner, fortsetter han.

Graabak kunne ikke trene normalt på sju uker. Da han endelig kom i gang igjen, gikk det ikke lang tid før neste brudd.

– Det knasa godt inni der

– Jeg fikk trent ei uke normalt. I slutten av juni hadde jeg pakket bagen for å dra på en samling på Lillehammer, men før avreise skulle jeg bare ta en liten økt med løping og hurtighetsstrening.

Igjen var han uheldig. Han snublet, og i frykt for å lande på den vonde hånda eller albuen, så vred han seg og landet på skuldra. Da brakk kragebeinet.

Mens han sto der med store smerter, kom også de mørke tankene. Orket han å ta fatt på nok en periode med alternativ trening?

– Det skjedde ti på halv ti og jeg bestemte at nå har du frem til klokka ti. Da er det bare å tenke alle tankene du har lyst til, fritt vilt liksom. Da var det litt mørkt. Men fra klokka ti snudde jeg om og så muligheter, og det følte jeg at jeg klarte.

Han fant på nytt frem fatlet og forsøkte å trene så normalt som mulig. Men det var selvsagt vanskelig med bare én fungerende arm.

Han gjorde enkle øvelser, og prøvde å være kreativ og tålmodig.

Men så var han uheldig igjen.

Trodde han var blitt benskjør

Denne gangen var det hjemme uhellet skjedde. Graabak var på vei ned trappa da han sklei og slo siden i gelenderet og pådro seg ribbeinsbrudd.

– Det var mer komisk enn det var katastrofalt. Da begynte jeg å bli ganske flau og det tok noen dager før jeg turte å si noe til folk rundt meg.

Så flau var Graabak, at han ikke sa noe om ribbeinsbruddet til trenerne da han prøvde seg i hoppbakken bare to dager senere.

– Jeg var ganske kvalm fordi jeg hadde så vondt. Når du lander i rundt 100 kilometer i timen og blir pressa sammen. Den kjenner du. Jeg fikk tilbakemeldinger etter den økta at jeg så litt anspent ut.

Etter alle bruddene ble Graabak oppriktig bekymret for at han var blitt benskjør.

Han tok en DEXA-måling som heldigvis viste at det ikke var noe galt med skjelettet.

– Jeg har sterke bein fortsatt, men jeg har en tendens til å treffe ting med litt for stor kraft.

Har fått spissere albue

Det er knapt noen utøver som kommer til å føle seg mer på hjemmebane enn Jørgen Graabak når VM starter om et snaut halvår. Han er født i Trondheim og han går for Byåsen.

– Det har vært en motivasjon i mange år. Uansett hvordan det går, så blir det en opplevelse.

Graabak har tatt til sammen 7 OL- og VM-gull, men han mangler en individuell VM-seier. Én liten fordel vil han ha etter tidenes skade-sommer.

– Albuen har grodd litt rart, så den har blitt litt spissere. Det kan jo komme godt med hvis det skal spurtes om VM-medaljer, gliser Graabak.