– Det har vært grunnen til at jeg ikke har drevet med idrett før nå, sier Solfrid Koanda til NRK.
Men på under to år i idretten har hun blitt verdensmester i støt. På torsdag ga støtet på 141 kilo ny norgesrekord og gull under VM i Usbekistan.
– Det er helt utrolig. Jeg er så målløs og oppløst i tårer, sa Koanda til NRK etter at gullet var i boks.
– Det hun viser mentalt når det gjelder som mest er så utrolig bra. Dette her er oppsiktvektende og vil bli lagt merke til, sa president i vektløfterforbundet Stian Grimseth til NRK etter bragden.
Solfrid Koanda kunne feire sammen med trener Zygmunt Smalcerz (t.v.) og president i vektløfterforbundet Stian Grimseth.
Foto: Reka FOLDESGrimstadsjenta vant også EM-bronse i samme øvelse i april, og har hatt en enorm utvikling det siste året. I hennes første verdensmesterskap tok hun bronse sammenlagt i støt og rykk.
– Det er helt surrealistisk å tenke på at jeg skulle få til noe sånn. Jeg klarer egentlig ikke å sette ord på det, fortalte hun.
For livet har ikke bare vært medaljer og tunge løft.
TUNGE LØFT: Solfrid Koanda har på kort tid kjempet seg til verdenstoppen i vektløfting.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKMistet kontakten med foreldrene
Koanda ble født i Finland og har en finsk mor og en far fra Elfenbenskysten. Hun dro fra Finland til Norge som niåring.
Sammen med foreldrene flyttet de til Grimstad, men da Koanda var 15 år ble fosterhjem den nye hverdagen.
Da var forholdene mer til rette for å drive med noe ved siden av skolen. Hun begynte på crossfit
– Oppveksten og hjemsituasjonen har ikke alltid vært optimal, men så lenge en tror på det du gjør og har lyst til å bli god til noe, så skal ikke bakgrunnen du har være en begrensning, forteller 23-åringen.
Solfrid Koanda som toåring.
Foto: PrivatÅ starte på crossfit bød også på utfordringer. Tidligere har hun vært åpen om at hun slet med selvbildet på grunn av sin muskuløse kropp.
Da grimstadsjenta var 18 år flyttet hun ut av fosterhjemmet. Det beste var å stå på egne ben.
Når hun nå ser tilbake på ungdomstiden, er det ikke alt Koanda klarer å svare på. Likevel forsøker hun å se på det positivt.
– Noen ganger kan det virke som et ekstra drivstoff, det har det vært for meg i hvert fall. Jeg er glad for det jeg har opplevd og glad for den jeg er nå, for det gjør at jeg står her og har de verdiene jeg har, og det er jeg veldig fornøyd med.
POSITIV: Til tross for en vanskelig barndom tar Koanda med seg det positive.
Foto: PrivatTakker samboeren
– Hun foretrakk å drive med crossfit. Jeg sa til henne at hvis hun trente enda mer vektløfting, ville hun være i verdenstoppen.
Det er det landslagstrener Zygmunt Smalcerz (80) som sier. Han møtte Koanda en januardag i 2020. Da begynte sørlendingen endelig å satse fullt på en idrett.
Vektløfteren fra Grimstad er takknemlig for den tilliten hun har fått fra Smalcerz og president i Norges Vekløfterforbund, Stian Grimseth.
GLEDE: Vektløfting har blitt en glede i hverdagen for 23-åringen.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKMen den viktigste støttespilleren har vært samboer Damian Zielinski
– Spesielt det siste halvåret har vi nesten ikke hatt noe tid sammen. Jeg har ikke tatt del i hverken bursdager eller familieselskaper.
– Likevel står han der og heier på meg og sier han er glad i meg. Det betyr utrolig mye.
Solfrid Koanda og samboer Damian Zielinski.
Foto: privatLandslagstrener Smalcerz har ikke grenser på hvor god den ferske vektløfteren kan bli.
– Hvis Solfrid har riktig folk rundt seg, vil hun ta gullmedalje i neste OL, det er jeg sikker på, sier han.
Og med resultatet hun leverte i sitt første VM er det vanskelig å tvile på det den polske treneren sier.
Koanda selv er klar på at bakgrunnen man har hatt tidligere ikke skal være en hindring for hva man kan få til:
– Det å ikke ha foreldrene mine rundt meg, det er ikke noe som stopper det jeg gjør i dag.