Eliteseriespilleren stod frem som homofil: – Man står der i en storm alene

– Det som mangler, er kanskje akkurat det jeg har gjort. Mangelen på forbilder. Jeg har stått veldig alene i det. Publikum og alle andre har vært veldig støttende, og det har hjulpet, sier Lillelien under onsdagens pride-debatt, og understreker:

– Man står der i en storm alene.

Det var en del av et lengre svar på spørsmål om han eller de andre paneldeltakerne merker noen bedring i holdningene rundt skeive idrettsutøvere. Lillelien trakk frem at kampanjer med regnbuefargede logoer, kapteinsbind og cornerflagg hjelper på, men at det er forbildene som mangler.

Drammen-spilleren var en del av et panel sammen med blant andre tidligere landslagsspiller Anja Hammerseng-Edin for å snakke om det å være skeiv i idretten.

Hammerseng-Edin setter stor pris på at Lillelien ønsker å snakke åpent om tematikken.

– Jeg er veldig, veldig takknemlig Ola, for det du har gjort nå. Du viser at det er mulig og at du kan være akkurat den personen du er og bli møtt med kjærlighet. Jeg heier veldig på Ola!, sier landslagslegenden til NRK etter debatten.

– Faller de andre av?

Som Eliteseriens eneste åpne, mannlige homofile spiller er det særlig ett spørsmål som opptar Drammen-spilleren: Hvorfor er han alene om det?

– Det er forskjell på å være homofil mann og dame i idrett. Det har lenge vært mange lesbiske håndballspillere og fotballspillere for eksempel, som er kjempebra. Slik er det ikke på herresiden, forteller Lillelien til NRK.

Han fortsetter:

– Man tenker at det er så akseptabelt, og i håndballen sier vi: «Flest mulig, lengst mulig». Men da lurer jeg på hvor de syv prosentene er?

Han sikter til at syv prosent er landsgjennomsnittet på antall skeive i Norge.

– Det tallet gjenspeiler seg ikke i idretten. Hva er grunnen til at det ikke finnes? Jeg er jo den eneste, åpne homofile mannen i Eliteserien. Faller de andre av på veien? I kultursektoren ser man mye større representasjon av mannlige homofile for eksempel – hvorfor det? Er det større aksept der? Det er spørsmål jeg ønsker å lufte. Arbeidet som ikke er synlig i form av kampanjer og regnbuer er minst like viktig. Ved å bruke tid og penger på forskning, mener Lillelien.

Onsdag fikk han delt tankene sine under en debatt om skeives erfaringer i idretten på Oslo pride, arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Norges idrettsforbund (NIF).

Seniorrådgiver i Bufdir, Yngve Bråten, sier til NRK at de ønsker større innsikt i hvorfor homofile menn er lite synlige i idretten:

– Bufdirs levekårsundersøkelse fra 2021 viser at få homofile menn er medlem i idrettslag og foreninger. Vi håper å få mer innsikt om hvorfor det er slik. Etter sommeren starter vi et forskningsprosjekt på dette, så om ett år vil vi forhåpentligvis vite mye mer enn i dag.

Var skuffet

I podkasten «Våre vinnere» 16. juni fortalte Lillelien at hverken Norges Håndballforbund (NHF) eller NIF hadde tatt kontakt med han etter at han gikk offentlig ut med legningen sin i fjor.

– Jeg var bare skuffet over at de ikke tok kontakt, sier håndballspilleren til NRK.

Han mener forbundene burde lytte til nye erfaringer og dra nytte av kunnskapen de ikke besitter selv:

– En heterofil har ikke erfaringene til en som er skeiv. Jeg er ikke fasiten, men jeg kan bidra med erfaringen fra en som har stått i det selv – hva jeg opplevde og følte, som forbundene ikke har tenkt på. Man må lytte til de som opplever det.

Det synes Hammerseng-Edin det står respekt av:

– Det er et fantastisk signal og en åpenhet fra han og si at «jeg er her og dere kan lære». I dagens debatt kom det tydelig fram at vi ikke vet nok. Det er for lite forskning. Det er for lite kunnskap. Han sitter på en bunnsolid erfaring nå som forbundet kan velge å være nysgjerrige på og lære mer om.

Da Håvard B. Øvregård, seniorrådgiver for verdiarbeid i NIF, hørte Lilleliens tanker og skuffelse over manglende kommunikasjon, inviterte han Lillelien til onsdagens debatt.

– Det setter jeg veldig pris på. Jeg skulle ønske at jeg ikke hadde trengt å invitere meg selv på en måte, men jeg tenker uansett at det aldri er «too late», sier Lillelien.

Øvregård forklarer hvorfor NIF ikke tok kontakt tidligere.

– Jeg husker medieoppslagene med Lillelien for vel et år siden, og var veldig glad for at det kom en ny åpen mannlig idrettsprofil. Vi tar ikke kontakt direkte med enkeltutøvere som er åpne om sin seksualitet. Det skal være opp til den enkelte utøver hvor mye den ønsker å kommentere sin egen seksualitet, men når noen aktivt ønsker at deres erfaringer og kunnskap blir brukt, blir vi veldig glad for dette. Derfor har jeg benyttet muligheten nå, etter at jeg ble kontaktet av dere i media om denne saken, til å invitere Lillelien med i panelet på debatten, sier Øvregård til NRK.

NIF har jobbet med tematikken siden 2007, og har blant annet laget en veileder for håndtering av diskriminering.

– Vi ønsker et idrettsmiljø der alle er trygge på at de kan være åpne om sin seksuelle orientering. Det er ikke den som er homofil selv som skal gjøre det lett å være åpen, det er idretten. Vi vet at dette er lettere der temaet har blitt tatt opp, og oppfordrer derfor trenere og andre ansvarspersoner til å ta opp temaet og synliggjøre gode holdninger til kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller Øvregård.

NHF var heller ikke klar over Lilleliens skuffelse før NRK tok kontakt. Også de vil gjerne lytte til det 23-åringen har på hjertet.

– Vi har stor respekt for Ola, og har ved en rekke anledninger synliggjort vår støtte og heder til ham. Det gjorde vi senest for et par uker siden. Vi setter oss gjerne ned med ham for å få høre hans tanker og innspill, og vi kommer derfor til å ta initiativ til en slik prat, skriver Lars Hojem Kvam, leder for medier og kommunikasjon i NHF, til NRK.

Dyster statistikk

I Bufdir sin levekårsundersøkelse fra 2021 kommer det frem at andelen lesbiske, homofile og bifile med dårlig psykisk helse er betydelig større enn blant heterofile. Livskvalitet til skeive er gjennomgående lavere enn befolkningssnittet. Samtidig er skeive mer utsatt for hatkriminalitet.

Det siste året har Drammen-spilleren fått kjenne på kroppen hvordan det er å være offentlig homofil.

– Jeg visste ikke hvordan det var å være homofil før jeg kom ut, for da kommer fordommene. Jeg har jo ikke forandra meg fra dagen før innlegget, men fra den dagen var det plutselig noen som ikke likte meg. «Hvorfor ikke? Du har aldri møtt meg», tenkte jeg.

Det forteller en åpenhjertig Lillelien til NRK.

– Det er en skremmende statistikk med uproporsjonalt høye tall. Jeg har selv jobbet i psykiatrien og ser den onde sirkelen, forteller Lillelien, som selv nylig fikk kjenne på hets.

– På grunn av ufine kommentarer måtte Dagbladet stenge kommentarfeltet i saken jeg var med i som handlet om hatet mot skeive, forteller Drammen-spilleren.

Øvregård påpeker at dette er et stort problem.

– Mange opplever dessverre dette, og det kan være på grunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette er ikke et idrettsproblem, men et samfunnsproblem. Det er dessverre noe man utsetter seg for i når man er i offentligheten, og slik burde det ikke være. Dette er en av grunnene til at den enkelte selv må velge hvilken offentlig rolle man vil ha. Samtidig betyr det å være offentlig åpen mye for mange. I Ola får unge gutter et forbilde de ikke hadde før, sier Øvregård i NIF.

Lillelien tror mye kan løses ved at erfaringer og informasjon deles:

– Jeg tror det handler om mangel på kunnskap. Derfor er det så viktig å informere. Åpenhet kan redde liv.

Spår rekordhøy deltakelse fra idretten

Magne Brekke, generalsekretær i Oslo Idrettskrets, spår rekordhøyt oppmøte fra idretten i årets Pride-parade.

– Per nå er det rundt 500 som skal gå med oss, men vi håper på opp mot 1000. 14 idrettslag er påmeldt. I tillegg vil Norges Fotballforbund, Norges Ishockeyforbund og Norges Basketballforbund være med. Det blir et rekordstort tog i år fra idretten, forteller Brekke til NRK.

– Det er kjempebra og kjempeviktig at så mange stiller. Spesielt ishockeyforbundet som er kjent for en macho- og garderobekultur med tøffe dueller og mye testosteron. Men sporten i seg selv reflekterer ikke nødvendigvis personene, sier Lillelien, som mener garderobekultur har fått et ufortjent dårlig rykte:

– Jeg elsker garderobekultur. Ikke all garderobekultur er usunn. Det er mye fin garderobekultur. Vi er ikke nødvendigvis så tøffe i garderoben, smiler håndballspilleren.