Dramaet som gjorde Heiberg lettet over Norges OL-nei

Lillehammer, 1994: Det er midt på natten, bare to dager før OL på Lillehammer. Norske Gerhard Heiberg oppsøker IOC-president Juan Antonio Samaranch. Den rutinerte og mektige idrettspolitikeren Samaranch sitter i pysjen.

Heiberg er på hotellrommet til IOC-presidenten for å redde Lillehammer-OL.

– Jeg ble oppringt klokken fire på natten og fikk vite at dette kunne bli farlig for OL - og ikke minst for meg. Jeg reiste da til hotellet til Samaranch og sto utenfor døren til han våknet. Og så banket jeg på, sier Gerhard Heiberg til NRK.

Det desperate besøket på IOC-hotellet denne februar-natten i 1994 skyldtes et oppslag i Dagens Næringsliv. Forsida som var på vei ut i avis-stativene var full av knallhard kritikk mot IOC.

Kritikken kom fra den norske OL-sjefen Gerhard Heiberg.

Telefonen fra den norske OL-komitéens informasjonsdirektør hadde fått ham opp av senga i rekordfart.

– En måned før åpningsseremonien ga jeg et intervju til Dagens Næringsliv hvor jeg sa at IOC var udemokratiske, at de var for opptatt av seg selv og at det var «wining and dining». Heldigvis kom det ikke på trykk, for jeg var lei meg for å ha sagt det, samtidig som jeg mente det, sier Heiberg.

– Men så, et par dager før åpningsseremonien, kom det på trykk likevel. Oppe i alt det andre, sier Heiberg.

Maktkamp

OL på Lillehammer i 1994 huskes som en eneste stor suksess, men det publikum ikke visste, var at det i dagene før åpningen pågikk et hektisk maktspill i kulissene. Et maktspill som holdt på å ødelegge hele mesterskapet.

I et stort intervju med NRK, gjort i forbindelse med dokumentarserien «Best i verden», forteller nå daværende OL-sjef Gerhard Heiberg om hva som faktisk skjedde. Og hvorfor 76-åringen, i motsetning til hva han har sagt tidligere, er lettet for at Norge sa nei til OL i 2022.

Bråket rundt at statgarantien måtte firedobles i forkant av OL i 1994 og lokaliseringsdebatten, gjorde at Heiberg også nå forventet mye bråk før et nytt OL. Det er han lettet over å slippe.

Pekefingeren til Samaranch

Besøket på Samaranch sitt hotell var bare én av flere kontroverser før Lillehammer-OL.

Det startet da Ole Gunnar Fidjestøl falt på 105 meter under generalprøven til åpningsseremonien. Juan Antonio Samaranch syntes fint lite om at noen skulle hoppe med OL-fakkelen ut Lysgårdsbakkene. Han krevde å få snakke med Fidjestøl på sykehuset etter det stygge fallet.

– Da vi kom ut fra rommet til stakkars Fidjestøl, plasserte Samaranch en finger under haken min og sa «Det nummeret skal bort. Det er en ordre», sier Heiberg før han fortsetter:

– Jeg svarte "Nei, den ordren aksepterer jeg ikke. Vi har folk som kan klare det. Vi skal selvfølgelig hoppe kortere, men vi tar ikke det nummeret ut av programmet.". Det var en lite hyggelig episode.

Heiberg innrømmer at det ikke var lett å nekte ordren. Men etter at Barcelona to år tidligere hadde tent OL-ilden med en bueskytter, ville også den norske OL-komiteen gjøre noe spektakulært. Hoppet med OL-ilden var en essensiell del av åpningsseremonien og skulle for alt i verden ikke bort. Til slutt fikk de viljen sin, og Stein Gruben landet støtt på 70 meter.

Ville stoppe OL

Men IOC var rasende på Norge av andre grunner enn det hoppet.

IOC mente at det norske folket, ledet an av langrennshelten Vegard Ulvang, hadde lagt organisasjonen og Samaranch for hat. President Samaranch sto svært dårlig i kurs på grunn av sin fortid som minister under general Francisco Franco og medlem av det fascistiske Falange-partiet i Spania.

Samtidig var våre egen OL-sjef Heiberg svært populær.

– Hele IOC-styret med Samaranch i spissen følte at de ikke var velkomne og at jeg hadde gjort meg populær på Samaranch sin bekostning. Et par dager før åpningsseremonien truet de meg med å ta med seg OL og reise hjem, sier Heiberg.

Mens Norge gjorde seg klar til OL-fest kulminerte den skjulte maktkampen i et nådeløst – og hemmelig – møte.

– Jeg ble kalt inn til styremøtet i IOC og ble rent sagt skjelt ut noe forferdelig for hva Norge og nordmenn gjorde mot IOC. Jeg var rød i toppen og svettet, og forsøkte å forklare litt hvordan ting fungerte i Norge. Etter mer enn to timer, kanskje tre, sa Samaranch "Vi følger Heiberg og blir til åpningsseremonien. Og så setter vi oss sammen etter det og finner ut om vi skal fortsette med OL eller ikke."

– Hvor reell var trusselen?

– Jeg vet ikke om de ville gjort det, men det var en trussel som kom på bordet da jeg satt der og skulle håndtere det hele.

– IOC var ikke vant til en uavhengig presse?

– Det er riktig. De var vant til å bli slikket litt opp etter ryggen. De var vant til at de var litt spesielle personer, at OL var litt spesielt og at IOC var litt spesielt.

Ulvang i Samaranch-møte

Det hjalp ikke at en del av kritikken kom fra en av Norges største idrettsstjerner, Vegard Ulvang. Da langrennsløperen gikk ut og sa at IOC var en udemokratisk organisasjon, måtte han sette sine viktige OL-forberedelser på vent.

– Vi fikk kjørt Ulvang ned på et møte med Samaranch og meg. Det var Vegard veldig positiv til. Jeg sa til Vegard at han skulle snakke norsk og så skulle jeg oversette, og da selvfølgelig om han sa noe galt på norsk kunne jeg vri litt på det på det på engelsk.
Det gikk veldig bra og de fant tonen. Det endte med at Vegard inviterte Samaranch opp til leiren (Norges OL-leir, journ.anm.).

Kongen og statsministeren

Heiberg forteller at han under mesterskapet i 1994 hadde åpen linje til både Kongen og statsministeren. Det kom godt med. Spenningen var svært betent og Norge måtte bruke de høyeste offentlige instanser for å roe illsinte IOC-medlemmer.

– Jeg snakket med statsminister Gro Harlem Brundtland, og hun gikk ut på Dagsrevyen og sa til det norske folk at vi må akseptere at ikke alle er som oss. At ikke alle er sosialdemokrater, men at vi likevel må respektere dem som mennesker og behandle dem som venner. Hun appellerte til folket om å at det med ro.

– Jeg snakket også med kongehuset og de inviterte Samaranch og meg til middag. De bidro sterkt til at gemyttene roet seg.

«My best friend»

Tilbake på hotellet til Samaranch den morgenen Dagens Næringsliv trykket Heiberg-kritikken:

Reaksjonen Heiberg fikk da Samaranch åpnet hotelldøren var langt bedre enn fryktet.

– Jeg tror han faktisk fortsatt var i pysjamasen, forteller Heiberg.

– Jeg fortalte ham om intervjuet. Jeg fortalte at det er et riktig intervju og at jeg har sagt det, og at det ikke er et spørsmål om jeg har forandret min mening, men at jeg fortsatt står ved det, men at jeg beklager dypt at jeg sa det.

Da smilte Samaranch og la armene rundt meg og sa "You are my best friend so that is ok". Da var jeg strålende fornøyd, men det svingte. Noe veldig.

Konge-klem

Trusselen om å stoppe OL sto fremdeles ved lag og IOC-styret gikk til åpningsseremonien fortsatt misfornøyde med mottakelsen de hadde fått i Norge.

Heldigvis for Norge og ikke minst Heiberg ble åpningsseremonien en suksess. Men selv om Heiberg der og da følte at seremonien var «en fantastisk opplevelse», var han fortsatt usikker på hva Samaranch tenkte om fortsettelsen.

– Jeg gikk sammen med Samaranch tilbake til hotellet, men han sa ikke stort. Men utenfor hotellet ble vi møtt av spanskekongen. Kong Juan Carlos. Med tårer i øynene omfavnet han meg og sa at det var det flotteste han hadde vært med på noen gang i sitt liv.

– Og da visste jeg at vi hadde vunnet.

Ny motstand

Under lekene ba Samaranch om å få med seg Heiberg overalt, og slik ble det. Og sammen gikk de fra det ene vellykkede arrangementet til det andre. De solte seg i glansen. De elleve meteorologene som skulle passe på været hadde lite å gjøre og så stort sett på OL-utøvere som badet i sol.

Selv om lekene ble en folkefest og en så stor suksess at IOC hentet Heiberg, glemmer aldri nordmannen bråket i forkant. Da IOC-motstanden i folket igjen kom frem i forbindelse med søknadene til i OL i 2018 og i 2022, ble Heiberg minnet på at OL er så mye mer enn bare de to ukene med øvelser.

Da politikerne sa nei til OL i 2022 1. oktober i fjor sa Heiberg følgende til NRK:

– Jeg ble overrasket, jeg ble lei meg og jeg ble skuffet.

Men i dette intervjuet med NRK innrømmer han at det ikke er hele sannheten.

– Jeg må si at når jeg ser tilbake på hele prosessen i Lillehammer er jeg på mange måter er lettet. For jeg så hva som kunne komme med den innstillingen som var i store deler av den norske befolkning allerede før 1. oktober.

– Jeg så for meg store stridigheter nok en gang, så jeg trakk et lite lettelsens sukk, det må jeg innrømme.

Kreftsykdommen

På Lillehammer var Heiberg 54 år, i dag er han 76. I dette intervjuet forteller Norges eneste IOC-medlem også om kreftsykdommen han fikk påvist høsten 2013. Under OL i Sotsji var han midt i en kraftig cellebehandling.

Det gjorde hans hittil siste OL til en stor påkjenning. På toppen av helsesituasjonen viklet han seg igjen inn i en kontroversiell sak.

– Det jeg husker best fra Sotsji var sørgebåndsaken. Det var en belastning på et tidspunkt der kroppen min var full av cellegift mot en sint lymfekreft. Det var en vanskelig og litt vond tid for meg, sier han.

Norges langrennskvinner gikk med sørgebånd på OLs første øvelse fordi Astrid Uhrenholdt Jacobsen mistet sin bror dagen før lekene startet.

Heiberg forteller at Norge søkte, men fikk nei i likhet med andre land. Etter løpet kom Heiberg med den skjebnesvangre uttalelsen som festet seg ved ham.

– Vi er i utgangspunktet kjent for å være arrogant, sa han om nordmenn.

Innrømmer dårlig håndtering

I dag innrømmer 76-åringen at han håndterte den såkalte sørgebånd-saken "veldig dårlig".

– De andre landene som søkte, blant annet Canada og Ukraina, aksepterte at de fikk nei, men det gjorde da ikke Norge. Og så ble det et fryktelig spetakkel og jeg var vel fritt vilt i Norge i lang tid og jeg er vel det delvis ennå på grunn av Sotsji.

– Jeg tror jeg var uheldig med mange uttalelser, så det var min egen skyld og det er derfor jeg sier at det var en litt vond tid.

– Var dømmekraften din svekket fordi du var full av kreft?

– Jeg skal ikke skylde på det.

– Mener du fortsatt at nordmenn kan være arrogante?

– Det som så ut som var min uttalelse, var mer at vi av andre ofte anses som arrogante. Det var budskapet som jeg tok på meg i stedet for å si at andre nok oppfatter Norge og nordmenn som litt arrogante i forskjellige sammenhenger.

– Jeg er veldig fornøyd med Norge og har tenkt og bo her, sier han.

I etterpåklokskapens navn innser Heiberg i dag at hans uttalelser i Sotsji var begynnelsen på Norges nei til et nytt OL.

– Det er helt riktig. Det bidro sterkt til at det ble sagt nei i Oslo og Norge til OL i 2022, sier han.

Jobber for norsk etterfølger

Etter et langt liv i idrettspolitikken vet Heiberg at det går mot slutten, og at det kan skje allerede i 2016, men før han gir seg har han i hvert fall minst ett mål igjen:

– Jeg vil gjerne se en nordmann som min etterfølger i IOC.

– Jeg har ikke sagt at jeg skal fratre. Jeg har ikke noe mot å gå i 2016. Jeg er i tenkeboksen.